Tekst:

Ordliste - begreper innen teori omkring filmmusikk

DIEGETISK

Ordet betyr "fortellende" eller "som tilhører fortellingen". Dette er lyd og musikk hvor kilden (musikerne) er tilstede i scenen, synlig eller usynlig. Lydens eller musikkens kilde er en del av filmens verden - av fiksjonsuniverset. Eksempel: Vi ser et kaféorkester spille i filmen og musikken vi hører frembringes av dette orkesteret.

IKKE-DIEGETISK

Musikk som ikke er forklarbar i filmens bilder, "bakgrunnsmusikk". Musikkens kilde er ikke en del av filmens verden. Eksempel: Vi ser en cowboy ri inn i solnedgangen i ørkenen mens vi hører et fullt symfoniorkester (som ikke er tilstede i denne ørkenen).

MOOD-TEKNIKK

Mood = stemning. Budskapet eller stemningen i den enkelte filmscene blir forsterket eller betonet ved at musikken forsøker å uttrykke den samme stemning.

UNDERSCORE

Et annet uttrykk for musikk i film som er basert på mood-teknikk.

Se også artikkelen om Gorbmans beskrivelse av den klassiske filmmusikk.

MICKEY-MOUSING

Musikken etteraper konkrete fysiske gester i bildet (skritt, fall osv). Her er det altså sceniske detaljer som blir forsøkt skildret med musikalske virkemidler, evt også med musikalsk simulering av realistiske lyder.

Tre sentrale begreper som hører sammen:

PARAFRASERING

Musikken følger bildets stemning, handling og affekt. Dette er det vanligste i klassisk filmmusikk.

POLARISERING

Musikken klargjør innholdet i og gir retning til et mer eller mindre nøytralt bilde, eller ny retning til et bilde vi ellers ville tolket på en annen måte.

KONTRAPUNKTERING

Musikken står i opposisjon til bildet, som kommentar, motsetning eller er på annen måte selvstendig. Eksempel: Knivkampscenen i From Here to Eternity - hvor vi ser to menn slåss på liv og død med kniv mens vi hører en lystig Hawaii-musikk i bakgrunnen.

INTERTEKSTUALITET

Det er elementer i det vi ser eller hører som gir en underliggende referanse til en annen tekst, sammenheng eller film. For full forståelse av filmens totale meningsdannelse krever dette derfor at vi kjenner til referansen og dens betydninger.

KONTENTUM

Lydeffekter, lyd som ledsager bildet. Vi kan skille mellom to ulike typer:

  1. Reallyd er lyder som er logisk knyttet til det vi ser (fiksjonsuniverset). Dette kan også kalles diegetisk lyd. Dette er som ventet den vanligste formen for lyd.
  2. Effektlyd - dette er da ikke-diegetisk lyd som ikke er musikk, dvs rene lydeffekter uten direkte tilknytning til den sceniske handlingen. Denne formen for lyd har fått en viss utbredelse på 80- og 90-tallet.

SUBLIMINALT

Under bevissthetsterskelen, noe vi ikke er bevisst klar over, umerkelig. Brukes gjerne om påvirkning gjennom musikk og/eller bilder - der hvor slik påvirkning ikke er åpenbar.

 

Søk etter mer: