Paul Hindemith (1895-1963)

Hindemith

I tillegg til å være komponist var også Hindemith en av 1900-tallets betydelige musikkteoretikere. Han ville formulere et generelt komposisjons- og analyse-system basert både på akustikkens lover og den musikkhistoriske tradisjon.

Hindemiths sentrale, nye idé var tanken om Gebrauchsmusik, bruksmusikk. Dette er altså musikk som skal brukes, i motsetning til musikk for musikkens egens skyld. Musikken skal kunne fremføres av amatører som gjør det for sin egen gledes skyld. Den må være relativt enkel å fremføre, tiltrekkende å høre på, uten å virke banal.

Hindemiths spesielle musikkfilosofi kan oppsummeres slik:

Kommunikasjon
Musikk er en form for kommunikasjon mellom komponist og "bruker" (lytter eller utøver). Komponisten må derfor være samvittighetsfull, ikke bare overfor sitt musikalske materiale, men også overfor publikum og utøvere.
Faglig dyktighet
Teori må henge sammen med praksis. Komponisten må bl a ha inngående kjennskap til instrumentene og til samspill. Hindemith spilte selv en rekke instrumenter.
Tonalitet
Hindemith betraktet tonalitet nærmest som en naturlov som man ikke kan komme unna. Han la selv det teoretiske grunnlaget for en slik generell forståelse av tonalitetsbegrepet. Dette innebærer imidlertid en friere og mer utvidet tonalitet enn den som rådde grunnen på 17- og 1800-tallet.
Symbolikk
Hindemith gikk etterhvert inn for den idéen at den orden som finnes i en musikalsk komposisjon er et symbol på en høyere, åndelig og moralsk orden. Dette er en idé som er nært beslektet med middelalderens syn på musikkens funksjon.

Viktige verk:

  • Kammermusik 1 - 7 (1921-27). Spill utdrag fra Kammermusik nr 1:
  • Mathis der Maler (1934, opera, også symfoni med samme navn)
  • Nobilissima visione (1938, ballett om Frans av Assisi)
  • Ludus tonalis (1942, en samling fuger og interludier for klaver, inspirert av Bachs Das Wohltemperierte Klavier)
  • Symfoniske metamorfoser (1943, basert på temaer av den tyske romantikeren Weber). Spill utdrag:
  • Die Harmonie der Welt (1951, opera, også symfoni)