Hovedtreklangene, ledetonen, kadenser

Hovedtreklangene

Vi kan bygge treklanger på alle trinn i stamtonerekka, tonene i en dur- eller en mollskala. Her er en oversikt over disse treklangene. Under akkordene står angitt hva slags akkord hver enkelt er.

Akkordene på første, fjerde og femte trinn oppfattes på en bestemt måte i det tonale systemet. De kalles Hovedtreklangene og man sier at disse har ulike tonale funksjoner. Akkorden på første trinn kalles Tonika, akkorden på femte trinn kalles Dominant og akkorden på fjerde trinn kalles Subdominant.

I notebildene nedenfor kan du klikke på de grønne knappene og få de tilsvarende treklgangene avspilt.

Treklangene i dur, eksemplet her er i C-dur:

Treklangene i moll, eksemplet er i a-moll:

Her er en oversikt hvor bare hovedtreklangene er tatt med:

Hovedtreklangene er treklangene på første, fjerde og femte trinn i tonearten. Treklangen på første trinn kalles Tonika, treklangen på femte trinn Dominant og treklangen på fjerde trinn Subdominant. Dominant-akkorden er normalt en dur-akkord, også i moll-tonearter. Legg merke til at det da blir nødvendig med et løst fortegn (kryss eller oppløsningstegn) for tersen i dominantakkorden.

Ledetonen

Tersen i dominantakkorden er skalaens 7. trinn. Tonal musikk kjennetegnes ved at dette 7. trinnet er en liten sekund lavere enn grunntonen. (Husk at dominant-akkorden er en dur-akkord også i moll-tonearter.) Denne tonen kalles ledetonen og den har en sterk dragning opp mot grunntonen (den "leder" mot grunntonen). Denne dragningen er et sentralt trekk ved tonal musikk.

Lytt til ledetonen i en durskala. Her kan du også spille av dominant-akkorden ved å klikke på den grønne knappen. Forsøk gjerne å spille dominant-akkorden i det skalatonene når det 5. trinnet!

Lytt til ledetonen i en mollskala. Her kan du også på samme måte spille av dominant-akkorden.

Denne mollskalaen kalles harmonisk moll fordi 6. og 7. trinn tilsvarer de tonene som er terser i subdominant- og dominant-akkordene.

Kadenser

Den klassiske musikken fra ca 1600 til ca 1900, mye folkemusikk, viser, pop og rock bygger på hovedtreklangene. Disse musikkstilene bygger også på en helt bestemt struktur når det gjelder forholdet mellom hovedtreklangene. Musikk som bygges på dette forholdet kalles tonal musikk.

I tonal musikk har vi det som kalles en kadens. Det er forbindelsen Dominant - Tonika (D-T), eller durakkorden på skalaens femte trinn etterfulgt av akkorden på skalaens første trinn. En fullstendig tonal kadens omfatter også Subdominant slik at vi får akkordfølgen T-S-D-T. Denne helt bestemte akkordfølgen danner altså et strukturelt kjennetegn for det som regnes som tonal musikk. Musikk som ikke bygger på denne akkordfølgen, f.eks. klassisk musikk før 1600 eller etter 1900, mye jazz og rock, kalles ofte modal, fritonal eller atonal.

Her er eksempler på en fullstendig tonal kadens i dur og en moll. Hver kadens blir spilt tre ganger med ulik klang. Bli godt kjent med disse forbindelsene!