Madrigal

Madrigalen oppsto i Nord-Italia tidlig på 1500-tallet. Madrigalen kan sies å være et uttrykk for renessansens humanisme.

Typiske trekk for renessansens madrigal er

  • Gjennomkomponert sats over et kort dikt
  • 4-5 stemmer a capella. Én sanger pr stemme. I blant kunne stemmer forsterkes med eller erstattes av instrumenter.
  • Tekst og musikk er meget malerisk i uttrykket Teksten fortolkes inngående.
  • Frigjort fra cantus firmus, alle stemmer like viktige
  • Kraftfull deklamasjon av teksten som gjerne er enten
    • sentimental eller
    • erotisk
    og med beskrivende scener og allusjoner (hentydninger)
  • Kromatikk, overraskende modulasjoner
  • Overlappende deler, hver basert på én frase av teksten. Noen deler homofone, noen polyfone
  • Enkelte stemmer kunne overtas av instrumenter

Spesielt hos Gesualdo (forekommer også hos andre):

  • Utpreget kromatikk, forløp som bryter sterkt med diatonisk oppfattelse
  • Uforberedte dissonanser, flere samtidige dissonanser
  • Et overraskende moderne preg