Rockens røtter

Rock (eller rock music) har tradisjonelt blitt definert som en form for populærmusikk med en framtredende vokal melodi akkompagnert av gitar, trommer og bass. Ofte er det elektriske versjoner av gitar- og bassinstrumentene. Ulike stilarter innenfor rockemusikk kan også ta i bruk andre instrumenter, slik som orgel, piano, synthesizere, saxofon, munnharmonika, fløyte, fiolin m.fl. Rock har som regel et kraftig etterslag (backbeat), dvs framheving av 2. og 4. slag i takten. Sentralt i lydbildet står gjerne gitaren.

Denne siden beskriver kilder og røtter i forbindelse med den tidligste rocken, 1950-tall til tidlig 1960-tall.

Eksemplene nedenfor kommer i vilkårlig rekkefølge, og det kan sikkert variere hva som har påvirket hvem og i hvilken grad.

Chicago blues

Blues-form med el-gitar, piano, trommer, bass-gitar - og i blant saxofon - i tillegg til den tradisjonelle blues-besetningen med gitar og munnharmonika (munnspill).

Eks: Muddy Waters (gitar) - Rollin' Stone (1950)

Country music

Opphav hos irske, skotske og andre immigranter på landsbygda i USA. (OBS: Uttrykket "hillbilly" oppfattes som nedsettende.)
Den tidlige besetningen viser det internasjonale i bakgrunnen: Fele (fiddle, irsk), gitar (spansk), banjo (afrikansk), dulcimer (tysk), mandolin (italiensk). I stor grad dansemusikk. "Hvit", nasal syngemåte. Glissando-intonasjon - en påvirkning fra felespill.

Eks: The Carter Family - Keep The Sunny Side Up (1928)

Et begrep som dukker opp etter hvert er "honky tonk", som beskriver en bar med musikalsk underholdning. Det skjer også en urbanisering og elektrifisering av country-musikken, el-gitar kommer inn som sentralt instrument.

Eks: Hank Williams - Your Cheatin Heart (1953)

Rhythm & blues

Her finner vi innslag av blåsere, en påvirkning fra storband-jazz. Rytmen har basis i swing, men med backbeat: vekt på 2er og 4er, en påvirkning fra gospel. Saxofon og piano er gjerne framtredende. Sentrale navn er Louis Jordan og "Fats" Domino.

Eks: Fats Domina - Ain't That A Shame (1952)

Gospel

Gospel er en stil med utspring i kirker for afro-amerikanere i USA på 1920-tallet. Piano var først et sentralt instrument, senere hammond-orgel. Gospel er igjen sprunget ut av blues, negro spirituals og vaudevelle. Kor og call-and-response er viktige musikalske virkemidler.

Eks: Mahalia Jackson - Though You're Reeling and Rocking.

Doo-wop

Doo-wop er en verdslig, vokal form for R&B. Image og kostymer or med på å gi stilen et pop-preg. Tekstene kan være humoristiske, romantiske, eller bare tull.

Eks: Sonny Till & The Orioles - Crying in the Chapel (1953)

Rockabilly

Rockabilly er en betegnelse på en form for tidlig rock and roll, dvs på tidlig 1950-tall. Ordet dannes av en sammensmelting av rock og "hillbilly", en nedsettende betegnelse på country music. Andre påvirkninger på rockabilly er western swing, blues og boogie woogie. Det er ingen klar grense mellom bruken av uttrykkene rockabilly og rock and roll.

Eks: Bill Haley - Crazy Man, Crazy (1953)

Rock and roll

Denne betegnelsenkan sies å starter med hvit interesse for R&B via radio-stasjonene tidlig på 1950-t, ofte med cover-versjoner av svart musikk. Et sentralt navn også her, er Bill Haley. Stilen forbindes gjerne med sk "tenåringskultur" og med ungdomsopprør. Rock and roll knyttes også til gjennombruddet for single- og LP-plater fra 1948 og framover, og med fokusering på tidens filmstjerner.

Det er viktig å skille Rock and roll fra den nyere formen Rock (eller Rock music). Rock and roll defineres gjerne som en form for musikk som dukket opp i USA sent på 40-tallet og tidlig på 50-tallet, og som raskt spredte seg til resten av verden. Klassisk rock and roll blir spilt med en eller to elektriske gitarer, til å begynne med en kontrabass. Fra midten av 50-tallet får vi i stedet en bass-gitar, og i tillegg et trommesett. I den første perioden kunne piano eller saxofon være det ledende instrumentet, men disse ble stort sett fortrengt av eller supplert med gitar mot slutten av 1950-tallet.

Beaten er typisk en boogie woogie blues-rytme med et fremhevet backbeat, som regel spilt på skarptromma.

Eks: Bill Haley - Rock Around the Clock (1954)

Eks: Chuck Berry - Maybellene (1952)


Eks: Little Richard - Tutti Frutti (1955)

Eks: Elvis Presley - Heartbread Hotel (1956)

Andre viktige navn i perioden er Jerry Lee Lewis og Buddy Holly.