Gregoriansk sang

Gregoriansk sang er den eldste kirkemusikalske tradisjon i middelalderens vestlige kristendom. De eldste noterte eksempler er fra 900-tallet men en del av melodiene kan være mye eldre. Disse kirkesangene ble nedtegnet og systematisert i løpet av 1100- og 1200-tallet. Systemet er kalt opp etter pave Gregor (540-604), men er resultat av en senere utvikling og kan ikke tilskrives ham.

Typiske kjennetegn for gregoriansk sang:

  • Enstemmig, vanligvis mannlig sang uten instrumenter.
  • Kirkelige, ofte bibelske, latinske tekster. Musikkens funksjon var liturgisk, gudstjenestelig.
  • Musikken var underordnet teksten og liturgien.
  • Musikkens uttrykk kan beskrives som upersonlig, objektivt og livsfjernt, i tråd med musikkens funksjon. Det sanselige eller følelsesladde er underordnet det å uttrykke tekstens religiøse innhold.
  • Rytmen er fri og fleksibel og uten en fast metrikk, men følger stort sett språkrytmen.
  • Melodikken er hovedsaklig trinnvis, med få store intervaller. Det melodiske omfanget er lite, fra én til én og en halv oktav.
  • Melodikken følger de åtte tradisjonelle kirketoneartene. Hver toneart har en klar grunntone (finalis eller tonika) og en dominerende tone (tenor el. dominant). Hver kirketoneart har sitt særpreg og spesielle struktur.
  • Idealet var enkelhet og harmoni i det melodiske uttrykk.
  • Melodisk var det gjerne slik at sprang følges av trinnvis bevegelse. Og bevegelse i én retning følges normalt av bevegelse i motsatt retning.

Når man skal beskrive gregoriansk sang (og andre musikkformer) er det to begrepspar som er nyttige.

Er sangen syllabisk eller melismatisk? Syllabisk vil si at det stort sett er én tone per stavelse i teksten. Melismatisk vil si at det er flere toner for hver stavelse i teksten.

Er sangen et responsorium eller en antifon? I et responsorium er det en forsanger (eller en liten gruppe) som synger en frase, denne svares så av hele koret. I en antfional sang er det to likeverdige kor som alternerer.

Hildegard von Bingen

Den gregorianske sang som er nedtegnet og bevart opp til vår tid er i det store og hele uten kjente komponister. Den tidligste musikk vi vet kan knyttes til en bestemt person er komposisjoner av Hildegard von Bingen (1098 - 1179). Hennes stil hadde utgangspunkt i gregoriansk sang men skilte seg fra denne på noen måter: Hennes melodier kunne ha et mye større omfang enn vanlig, hun brukte oftere og større sprang enn vanlig og i det hele tatt var musikken hennes mer dramatisk og uttrykksfull - i kontrast til den tradisjonelle gregorianske sangs avbalanserte og harmoniske karakter.

Eksempler på gregoriansk sang:

Responsorium: Alleluia - Ascendit Deus in jubilatione. Denne er melismatisk og i en variant av frygisk modus.


Sekvensen Dies Irae. Denne er syllabisk og i dorisk modus.


Hildegard von Bingen: O viridissima virgo