Musique concrète

= Konkret musikk

Pierre Schaeffer i fransk radios lydstudio

Musique concrète, eller ganske enkelt konkret musikk på norsk, er en betegnelse på en retning som oppsto i Frankrike på slutten av 1940-tallet. Den franske nasjonale radio i Paris bygget opp et lydstudio hvor det var mulig å manipulere lyd på måter som tidligere ikke lot seg gjøre. Retningen kan regnes for en av mange innenfor klassisk avantgarde på 1900-tallet.

Utgangspunkt for musique concrète var gjerne lyder fra hverdagen og lyder fra musikkinstrumenter. Det kunne være lyder som togfløyter, knirking i dører, skritt, lyden av pust, lyden av dyr. Det kunne også være lyder fra musikkinstrumenter, kanskje spilt på litt utradisjonelle måter. Eksempler på dette kan være klimpring på strengene på et piano eller intonasjon "mellom" tonene på en fløyte.

Disse ulike lydkildene ble først tatt opp på lydbånd - datidens mest avansert opptaksteknikk. Deretter bearbeidet man lydene i lydstudioet med ulike teknikker. Man kunne klippe lydbåndet i biter, lage løkker, spille båndet baklengs, forandre hastighet, - og redigere alt sammen igjen til en musikalsk helhet.

Den ferdige musikken kan man kalle en lyd-collage eller et lyd-drama. I denne franske retningen var man spesielt opptatt av å komme fram til poetiske og klangrike former.

Pierre Henry med live elektronikk under en konsert

De to fremste pionérene innen konkret musikk på 1940- og 50-tallet var Pierre Schaeffer (1910-95) og Pierre Henry (1927- ). Schaeffer må mest regnes som ingeniør og idémaker, Henry sto for de mest musikalske komposisjonene.

Idéen bak musique concrète - at alle lyder kan brukes på en musikalsk måte - spredte seg raskt i den musikalske verden og teknikkene ble tatt i bruk mange steder.

Blant modernistiske komponister som tidlig brukte konkret musikk sine stykker kan nevnes amerikaneren John Cage, fransk-amerikanske Edgard Varèse og tyske Karlheinz Stockhausen. I Norge var Arne Nordheim tidlig ute med å kombinere konkret musikk med andre elektroniske virkemidler.

Musique concrète - både som idégrunnlag, musikalsk retning og som teknikker - har hatt stor innflytelse på ettertiden, ikke bare innen den klassiske konsertmusikk. Med framveksten av datateknologien har mulighetene for å bearbeide lyd blitt utallige og teknologien har blitt allment tilgjengelig og relativt enkel å benytte. Dermed har konkret musikk blitt en naturlig del av repertoaret for mange komponister, artister, band og arrangører.

Noen historiske eksempler (utdrag):

Pierre Schaeffer - Bruitage-Étude aux Chemins de Fer (1948). Det "første" stykke konkret musikk. Temaet her er jernbanelyder!

Stockhausen - Gesang der Jünglinge (1955-56). Her er guttestemmer bearbeidet og mikset sammen med elektronisk produserte lyder. Bibelske tekster.

Varèse - Poème Électronique (1957-58). Konkrete lyder og elektroniske lyder sammen. Komponert til verdensutstillingen i Brussel i 1958.

Cage - Rozart Mix (1965)

Film

Innen filmlyd, etterhvert det som kalles sound design og innen filmmusikk finner vi ulike grader av interesse for og anvendelse av konkret musikk. Walter Murch (1943- ) kan regnes som opphavsmannen til moderne lyddesign i film (sound design) og han har hatt vesentlig innvirkning på utviklingen her gjennom lyden til filmer som The Godfather, The Conversation og Apocalypse Now (den første filmen med surround-lyd). Murch ble inspirert av musique concrète allerede som barn og beskriver selv hvordan idéen om at man kan lage musikk av lyder alltid senere har hatt en viktig innflytelse på hans arbeid. [Intervju i salon.com 27.4.2000] Denne tankegangen har ført til at lyd i film kan overta musikalske funksjoner, at lyd og musikk i film kan oppfattes som og behandles som en helhet, og at grensene mellom effektlyd og filmmusikk viskes ut.

Et eksempel på konkret musikk i film finner vi i Once Upon a Time in the West fra 1969 med musikk av Ennio Morricone. Lydene fra vindmølla danner et melodisk motiv som varieres noe i løpet av den usedvanlig lange åpningsscenen. Det viser seg etterhvert at dette motivet også har et visst - hørbart, men ikke lett definerbart - slektskap med andre viktige musikalske motiver i filmen!

I kapitlene om Musikk og lyd under filmmusikk-emnet, finnes flere eksempler på musique concrète, og hvordan fenomenet blir kombinert med annen musikk og med andre lyder i filmens verden.

Rock

Mange grupper og artister innen rock har tatt til seg idéene og teknikkene fra musique concrète og videreutviklet disse helt fram til våre dager.

Pionérer her har vært The Beatles, Frank Zappa og Pink Floyd. I nyere tid kan man nevne Roxy Music, Squarepusher og mange flere.

Et par eksempler (utdrag):

The Beatles, det mye omtalte sporet Revolution 9 (1966-67). Fra "The White Album". Dette er et rikt utkomponert eksempel på musique concrète i rock.

Pink Floyd fra plata Meddle (1971), låta One of These Days. Legg merke til de mange lydene - mer eller mindre i bakgrunnen - som tydeligvis er spilt av baklengs!