Tekst:

Franz Liszt (1811-1886)

LisztLiszt var på mange måter den ultimate romantiske kunstner. Som ung hørte han Paganini sitt overmenneskelig virtuose spill på fiolin, og han satte seg straks som mål å matche dette på piano. Resultatet ble noe mer - grunnlaget for moderne klaverteknikk og samtidig den til da - og kanskje fortsatt - høyest oppdrevne instrumental-teknikk man noensinne har opplevd.

I tillegg til å utvikle klaverteknikken arbeidet Liszt med orkesterverk. Liszt utviklet den nye formen

Symfonisk dikt

  • Énsatsig orkesterverk
  • Frie former, ulike formtyper (det kan "skjule seg" en tradisjonell form som f.eks. sonate-sats)
  • Skildring av natur, et dikt eller en roman, et maleri eller en skulptur
  • Teksten presenteres sammen med musikken, f.eks. i et program

Liszts symfoniske dikt regnes som en form for

Programmusikk

  • Musikk som har en konkret, utenommusikalsk tilknytning
  • Kan fortelle en historie eller være knyttet til en litterær tekst
  • Kan være knyttet til hendelser, dikt, kunstverk
  • Programmusikken er rent instrumental, den inneholder ikke vokale innslag eller tekst
  • Tekst kan følge partituret som et forord el.l.

Liszt utnyttet orkesterets muligheter på en briljant måte og orkesterverkene hans preges av klanglig prakt.

I orkesterverkene utviklet Liszt en komposisjonsteknikk som er blitt kalt

Metamorfoseteknikk

  • Metamorfose = omforming, forvandling (opprinnelig fra biologi)
  • Et sentralt tema endrer karakter og form i løpet av komposisjonen
  • Visse intervallmessige mønstre skaper enhet
  • Ellers kan temaet forandres svært mye!

Liszts musikk er ofte preget av harmonisk dristighet. Lange partier med dissonerende akkorder, gjerne dim-akkorder o.l. kan gi en midlertidig følelse av manglende tonalitet. I klavermusikken kan bruk av kaskader av toner og klang, og pedalbruk, også tilsløre en ellers klassisk-romantisk tonalitetsfølelse.

I de sene komposisjonene til Liszt blir han mindre opptatt av det virtuose og mer opptatt av harmoniske eksperimenter. Enkelte komposisjoner foregriper den atonale musikken på begynnelsen av 1900-tallet (se Nuages gris, nederst).

I eksemplet nedenfor er det en analyse av temabruk i "Les Préludes" fra 1848. Dette er et typisk eksempel på metamorfoseteknikk. Temaet har tre hoved-elementer: Først en tonegjentakelse. Så en bevegelse som først går en sekund nedover, deretter en kvart oppover. Til sist en bevegelse som først går nedover, deretter oppover og som består av avvekslende terser og sekunder. De ulike forvandlingene av temaet forenes av ett eller flere av disse elementene men kan ellers være ulike.

Klikk på avspillingsknappene for å starte og pause avspilling av noteeksemplene. Øverst til venstre er det volukontroll og stoppknapp. Klikk på menyknappene øverst til høyre for å slå av og på analysen!

Liszt: Les Préludes (1848), en interaktiv analyse.

Komposisjoner:

  • Symfoniske dikt, bl.a. Les Préludes (1848) Spill 3 utdrag: , Mazeppa (1854) m.fl.
  • Klaverkonserter
  • Soloverk for klaver: Etyder (Eks: Paganini-etude nr 6, utdrag ), Sonate i h-moll (utdrag ), karakterstykker (eks: Nuages gris, utdrag )
  • Faust-Symfoni, Dante-Symfoni
  • Kirkemusikk, sanger
Søk etter mer: