Tekst:

Futurisme

La rivolta
Luigi Russolo: La rivolta(1911)

Futurismen som retning i musikken på begynnelsen av 1900-tallet var sterkt påvirket av teknologi og den industrielle og teknologiske utviklingen generelt. Retningen startet i Italia og var knyttet til den generelle futuristiske bevegelsen her. Brødrene Luigi og Antonio Russolo var sentral, Luigi Russolo etterhvert mest kjent som maler.

Kjennetegn for futurismen i musikken var at man brakte mekaniske lyder inn i musikken - det kunne dreie seg om motorer, støymaskiner og nye instrumenter. I andre tilfeller kunne man bruke tradisjonelle instrumenter, men imitere eller henspille på maskiner, maskiners lyder og mekaniske bevegelser.

i begrepet "futurisme" ligger det en klar positiv interesse for fremtiden og de muligheter som kan komme.

Luigi Russolo (1885-1947)

Intonarumori
Luigi Russolo: Intonarumori

I tillegg til å være en betydelig maler konstruerte Russolo en serie med "støymaskiner" ("intonarumori") og han komponerte enkelte verk for disse. I 1913 utga Russolo et manifest, "Støyens kunst", hvor hans nye estetiske idealer blir presentert.

Komposisjon: En by våkner (1914, utdrag)

Futurismen påvirker

Den opprinnelige futuristiske bevegelsen produserte lite av varig interesse på den musikalske siden. Støymaskinene til Russolo gikk tapt under 2. verdenskrig og nesten ingen ting er bevart i form av opptak. Men som inspirasjons- og påvirkningskilde har futurismen hatt enorm innflytelse, direkte og indirekte, på store deler av musikken i ettertid. En av de første komponistene som på en radikal måte tok inn futuristiske elementer i sin musikk var:

George Antheil (1900-1959)

Ballet méchanique

Denne amerikanske komponisten virket for en stor del i Paris, et senter for nyskaping og eksperimenter i de første tiårene av 1900-tallet.

Antheil er mest kjent for sin Ballet mécanique (1924). I denne komposisjonen bruker han på revolusjonerende og virkningsfull måte instrumenter som flypropeller, sirener, elektriske alarmklokker, 6 pianoer og mye slagverk. Musikken var opprinnelig skrevet til en film av den franske dadaistiske maleren Fernand Léger. Når det kom til stykket passet ikke film og musikk sammen, bl.a. var musikken for lang.

Eksempler: Spill [utdrag] fra en restaurert versjon av den tenkte filmen. Spill [Utdrag] fra en robot-framføring av Ballet mécanique. (Hentet fra: The Ballet Mecanique Page)

Mye av futurismens innflytelse har blitt oppsummert av komponisten Aaron Jay Kernis slik:

”...When Marinetti published the first and most famous of his Futurist manifestos in February 1909, it marked a definitive moment in the shift from nineteenth-century Romanticism to a twentieth-century passion for speed and technology. What prompted Futurism were radical innovations in physics, technology, painting and music, and an uneasy political atmosphere which was soon to erupt in global conflict and national revolution. The Italian Futurists strove to liberate language, art and life from tradition and convention. Futurism can be called the first mass art movement of the twentieth century. It was a kind of romanticism about the humanizing possibilities of technology.” - Aaron Jay Kernis

Russisk futurisme

PlakatI Russland forekommer på omtrent samme tid en rekke ulike retninger med beslektet estetikk. I tillegg til futurisme kunne også uttrykk som konstruktivisme og brutalisme dukke opp. Sentrale russiske komponister her er Alexander Mosolov (1900-1973), Arseny Avraamov (1886-1944) og Sergej Prokovjev (1891-1953). Prokofjev er nok mest kjent for sine senere neo-klassiske og neo-romantiske verk.

Sentrale verk:

   Prokofjev: Symfoni nr 2 (1924)
   Mosolov: Zavod (Jernstøperi) (1927)


Futurismen og ettertiden

De mange retninger og komponister som har blitt påvirket av futurismen (og den parallelle konstruktivismen) kan illustreres med denne figuren:

Eksempel på innflytelse

Et relativt typisk eksempel på hvordan futuristisk tankegang slår igjennom hos komponister som ellers viser andre stiltrekk og arbeider utfra en neoklassisk eller annen estetikk er Arthur Honegger (1892 - 1956) og hans orkesterkomposisjon Pacific 231 (1923). Dette stykke programmusikk skildrer et enormt damplokomotiv og hvordan dette beveger seg og gradvis bygger opp framdrift over lange strekninger med jernbane.

Lytt til et utdrag av dette stykket:

Nå kan du forsøke deg på en quiz om futurismen i musikken.

Søk etter mer: