Tekst:

Neoklassisk stil

Betegnelsen brukes om en generell tendens som dukker opp i første halvdel av 1900-tallet. Neoklassiske stiltrekk forekommer i større eller mindre grad hos de fleste komponister i perioden.

Neo-klassisk stil

  • vil si at man slutter seg til de klassiske prinsipper som balanse, kjølighet, objektivitet og absolutt musikk (i motsetning til programmusikk).
  • benytter teknikker som omfatter økonomisering av virkemidler, ofte kontrapunktisk tekstur, harmonikk som er både diatonisk og kromatisk.
  • kan omfatte imitasjon av, sitater fra eller hentydninger til spesiell melodikk, harmonikk eller andre stiltrekk fra tidligere tiders komponister.

To nye trekk som skiller neo-klassisismen i første halvdel av det 20. århundre fra andre perioders interesse for fortiden:

  • Tidens behov for nye prinsipper for å skape orden, system i et tilsynelatende kaos.
  • Tidens komponister hadde detaljert kunnskap om fortidige stilarter.

Komponister som viser typiske neo-klassiske trekk i det minste i deler av sin produksjon:

Stravinskij, Hindemith, Honegger, Milhaud, Martinu, Copland, Britten, Bartok, Dallapiccola, og blant norske komponister: Knut Nystedt, Egil Hovland m.fl.

En lang rekke komponister fra 1920-tallet og frem til i dag har vært påvirket av neoklassiske ideer.

Nå kan du forsøke deg på et par quizer om neoklassiske stitrekk i musikken.

Søk etter mer: