Neoklassisk stil

Betegnelsen brukes om en generell tendens som dukker opp i første halvdel av 1900-tallet. Neoklassiske stiltrekk forekommer i større eller mindre grad hos de fleste komponister i perioden.

Neo-klassisk stil

vil si at man slutter seg til de klassiske prinsipper som balanse, kjølighet, objektivitet og absolutt musikk (i motsetning til programmusikk).
benytter teknikker som omfatter økonomisering av virkemidler, ofte kontrapunktisk tekstur, harmonikk som er både diatonisk og kromatisk.
kan omfatte imitasjon av, sitater fra eller hentydninger til spesiell melodikk, harmonikk eller andre stiltrekk fra tidligere tiders komponister.

To nye trekk som skiller neo-klassisismen i første halvdel av det 20. århundre fra andre perioders interesse for fortiden:

Tidens behov for nye prinsipper for å skape orden, system i et tilsynelatende kaos.
Tidens komponister hadde detaljert kunnskap om fortidige stilarter.

Komponister som viser typiske neo-klassiske trekk i det minste i deler av sin produksjon:

Stravinskij, Hindemith, Honegger, Milhaud, Martinu, Copland, Britten, Bartok, Dallapiccola, og blant norske komponister: Knut Nystedt, Egil Hovland m.fl.

En lang rekke komponister fra 1920-tallet og frem til i dag har vært påvirket av neoklassiske ideer.

Nå kan du forsøke deg på et par quizer om neoklassiske stitrekk i musikken.