Igor Stravinskij (1882-1971)

Igor Stravinskij
1882-1971

Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes.

Perioder

Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre perioder, en såkalt "russisk periode (ca 1905-1920), en "neoklassisk periode" (ca 1920-1954) og en "seriell eller amerikansk periode" (ca 1954-1971)". Hos Stravinskij viser disse periodene seg både i stil og komposisjonsteknikker, men også i type verk og utenommusikalske emner han var interessert i å arbeide med.

Russisk periode (1905 - 1920)

Ballettene

• Ildfuglen (L'Oiseau de feu, 1909-10) Spill utdrag:
  
• Petrusjka (1910-11)
• Vårofferet (Le Sacre du Printemps, 1911-13)
  

Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder.
Du kan høre flere eksempler fra Vårofferet hvis du går igjennom noen quizer om Stravinskij.

Ellers er den siste delen av denne perioden (1913-1920) preget av bruk av modale skalaer, gjerne påvirket av russisk folkemusikk, raffinert bruk av uregelmessige taktarter og en virtuos orkestreringsteknikk.

I slutten av denne perioden fokuserer Stravinskij ofte på mindre besetninger. Her dukker det også opp en innflytelse fra tidlig jazz og annen populærmusikk.

• Historien om en soldat (L'Histoire du Soldat, 1918)
  
• Ragtime (1918)

Neoklassisk periode (1920 - ca 1954)

Typisk for neoklassisk stil er et eller annet utgangspunkt i tidligere europeisk musikk, ofte fra barokken. Stravinskij er en foregangsfigur for denne estetikken og låner mye fra ulike historiske forbilder, både fra barokk og wienerklassisk stil.

I denne perioden vender også Stravinsky tilbake til den russisk-ortodokse religion, og flere verk med religiøst innhold blir et resulatet av dette. Russiske elementer viser seg etter hvert igjen i hans komposisjoner.

Et gjennomgående trekk i Stravinskijs produksjon er at hvert nytt verk har sin spesielle idé og verkets teknikk utarbeides utfra denne ideen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge og harmonikk. Hvert verk er nytt - ingen gjentakelser!

• Pulcinella (1919)
  
• Oktett (1923)
  
• Salmesymfonien (1930)
  
  Du kan høre flere eksempler fra Samesymfonien og også fra Symfoni i 3 satser fra 1945 hvis du går igjennom noen quizer om Stravinskij.
• Symfoni i C (1940)
  
• The Rake's Progress (1948/51), opera

Seriell eller amerikansk periode (ca 1954 - 1971)

Etter en krise som komponist velger Stravinskij å utforske teknikker inspirert av Schönberg og Weberns teknikker: 12-toneteknikk og annen rekketeknikk med færre enn 12 toner. Stravinskij utvikler en personlig rekketeknikk (også kalt seriell teknikk), likevel nokså ulik den 2dre wienerskole både teknisk, klanglig og uttrykksmessig. Komposisjonene fra denne siste perioden i Stravinskijs liv virker ofte asketiske, de er gjerne korte eller består av korte satser og med et konsentrert musikalsk innhold.

• Canticum Sacrum (1956)
• Threni (1958)
  
• Requiem Canticles (1966)

Generelle stiltrekk hos Stravinskij

Pablo Picasso: Violon (1912)

Rytme

• Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
• Uregelmessige, skiftende taktarter
• Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
• Kompliserte rytmiske mønstre
• Utstrakt bruk av pauser

Harmoni

• Tonale sentra
• Egenarted akkordikk, gjerne tvetydige eller sammensatte akkorder
• Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre
• Diatonisk, modal og kromatisk melodikk

Orkestrering

• Uvanlige sammensetninger av instrumenter
• Spesiell farge som karakter på et stykke
• S. unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen

Dette er en av Kristian Evensens musikksider
Copyright © 2010 Kristian Evensen