Tekst:

Igor Stravinskij (1882-1971)

Stravinskij gir eksempler på de fleste musikalske tendenser av betydning i første halvdel av det 20. århundre. Hans innflytelse på ettertiden kan vanskelig overvurderes.

Perioder

Stravinskijs produksjon blir ofte delt inn i tre perioder:

Russisk periode (1905 - 1920)

Ballettene

  • Ildfuglen (L'Oiseau de feu, 1909-10) Spill utdrag:
  • Petrusjka (1910-11)
  • Vårofferet (Le Sacre du Printemps, 1911-13) Spill utdrag:

Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder.

Ellers er den siste delen av denne perioden (1913-1920) preget av bruk av modale skalaer, gjerne påvirket av russisk folkemusikk, raffinert bruk av uregelmessige taktarter og en virtuos orkestreringsteknikk.

I slutten av denne perioden fokuserer Stravinskij ofte på mindre besetninger. Her dukker det også opp en innflytelse fra tidlig jazz og annen populærmusikk.

  • Historien om en soldat (L'Histoire du Soldat, 1918) Spill utdrag:
  • Ragtime (1918)

Neoklassisk periode (1920 - ca 1954)

Typisk for neoklassisk stil er et eller annet utgangspunkt i tidligere europeisk musikk, ofte fra barokken. Stravinskij er en foregangsfigur for denne estetikken og låner mye fra ulike historiske forbilder, både fra barokk og wienerklassisk stil.

I denne perioden vender også Stravinsky tilbake til den russisk-ortodokse religion, og flere verk med religiøst innhold blir et resulatet av dette. Russiske elementer viser seg etter hvert igjen i hans komposisjoner.

Et gjennomgående trekk i Stravinskijs produksjon er at hvert nytt verk har sin spesielle idé og verkets teknikk utarbeides utfra denne ideen. Dette fører til individuell form, besetning, klangfarge og harmonikk. Hvert verk er nytt - ingen gjentakelser!

  • Pulcinella (1919) Spill utdrag:
  • Oktett (1923) Spill utdrag:
  • Salmesymfonien (1930) Spill utdrag:
  • Symfoni i C (1940) Spill utdrag:
  • The Rake's Progress (1948/51), opera

Seriell eller amerikansk periode (ca 1954 - 1971)

Etter en krise som komponist velger Stravinskij å utforske teknikker inspirert av Schönberg og Weberns teknikker: 12-toneteknikk og annen rekketeknikk med færre enn 12 toner. Stravinskij utvikler en personlig rekketeknikk (også kalt seriell teknikk), likevel nokså ulik den 2dre wienerskole både teknisk, klanglig og uttrykksmessig. Komposisjonene fra denne perioden virker ofte asketiske, de er gjerne korte eller består av korte satser og med et konsentrert musikalsk innhold.

  • Canticum Sacrum (1956)
  • Threni (1958) Spill utdrag:
  • Requiem Canticles (1966)

Generlle stiltrekk hos Stravinskij


Pablo Picasso:
Violon (1912)

Rytme

  • Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
  • Uregelmessige, skiftende taktarter
  • Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
  • Kompliserte rytmiske mønstre
  • Utstrakt bruk av pauser

Harmoni

  • Tonale sentra
  • Egenarted akkordikk, gjerne tvetydige eller sammensatte akkorder
  • Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre
  • Diatonisk, modal og kromatisk melodikk

Orkestrering

  • Uvanlige sammensetninger av instrumenter
  • Spesiell farge som karakter på et stykke
  • S. unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen

Noen eksempler fra Stravinskijs verk

Et utdrag fra Vårofferet (Le Sacre du Printemps) - begynnelsen av avsnittet Les augures printaniers.

Her er det flere ting å legge merke til:

  • Det svært uregelmessige rytmemønsteret. Hvis vi teller antallet åttendedeler mellom hver gang det dukker opp en markato (fremhevet akkord), får vi følgende tallrekke: 9 - 2 - 6 - 3 - 4 - 5. Markatoslagene er altså plassert slik at de kommer maksimalt uregelmessig - det er ikke noe mønster som blir gjentatt innenfor disse åtte taktene - alle markatoakkorder dukker opp helt uforutsigbart. - En annen sak er at Stravinskij benytter deler av dette mønsteret mange ganger i løpet av avsnittene som følger etter, og dermed får denne rytmiske helheten et tematisk preg.
  • Bi-akkordikken. Den eneste akkorden som forekommer i disse åtte taktene er satt sammen av en Fess-dur-akkord nederst og en Ess-dur-septim-akkord øverst. Disse to akkordene i en avstand av en liten sekund gir klangen som helhet en meget tykk og perkussiv (slagverkliknende) karakter.
  • Det er her en klar sammenheng mellom Stravinskijs valg av akkordikk og den spesielle rytmiske virkningen han vil frem til. Den perkussive klangen er valgt for at det rytmiske forløpet skal fremheves og selvstendiggjøres.
Forsøk deg på noen quizer om Stravinskij!
Søk etter mer: