Tekst:

Første halvdel av 1900-tallet: Musikkstiler påvirket av folkemusikk

Begynnelsen av det 20de århundre bringer med seg et nytt syn på folkemusikken. Det er mange grunner til dette. Nye teknikker som kan brukes ved innsamling av folketoner dukker opp: Fonografen! Dette var en forløper for grammofonen og senere båndopptakeren - og enda senere de digitale opptaksteknikkene. Samtidig førte en mer realistisk kunnskap til større respekt for folkemusikkens spesielle kvaliteter. Samlet kan vi si at disse tingene førte til en mer "vitenskapelig" tilnærmingsmåte.

For mange komponister førte dette til en holdningsendring og en endret praksis i forhold til folkemusikken. I stedet for å forsøke å tilpasse folkemusikkens stil til det romantiske uttrykk og kunstmusikkens regler, slik man hadde gjort tidligere, så forsøkte man nå heller å benytte folkemusikkens egenart til å utvikle nye stiler, bl a ved å utvide tonalitetens område.

Den mest sentrale komponisten her var

Bartok

Béla Bartók (1881-1945)

Bela Bartok: ungarsk komponist, pedagog og musikkforsker. Hans idealer kan sies å ha vært:

  1. Bachs rike, kontrapunktiske tekstur
  2. Beethovens tematiske utviklingskunst
  3. Debussy's oppdagelse av akkordenes egenverdi som klang

Elementer i Bartoks stil:

  • Melodikk avledet fra Øst-Europeisk og annen folkemusikk. Skalatyper: Pentatone, heltone-, modale og syntetiske skalaer. Bartok samlet inn flere tusen folketoner fra Ungarn, Romania, Bulgaria, Slovakia, andre deler av Sentral-Europa, Tyrkia og Nord-Afrika.
  • Akkordikk: Alle typer akkorder fra treklanger og kvart-oppbygde klanger til komplekse sammensetninger. Bartok bruker ofte tilføyde dissonanstoner, f eks treklanger med tilføyde sekunder (små eller store).
  • Rytmikk basert på funn i folkemusikken:
    • Rubato-aktig tempo som finnes i mange øst-europeiske folkeviser
    • Punkterte rytmer fra såkalte Giusto-melodier (Ungarn)
    • Rumenske og bulgarske danserytmer
    • Arabiske ostinatrytmer

Rytmikken har ofte et motorisk preg. Bartok viser raffinert bruk av uregelmessig sammensatte taktarter og «offbeat» aksenter.

  • Musikken er basert på et tonalt senter. Også hvor B. anvender sterk grad av kromatikk eller en fri tolvtoneteknikk opprettholder han en sentraltone, selv om dette ikke alltid er lett hørbart . Tritonus-forbindelser er vanlige hos B.
  • Overraskende akkordrekkefølger og rytmikk.
  • B.s kombinasjon av forskjellige modale skalaer og kromatikk, kalles gjerne for «polymodal kromatikk»: Alle skalaens tolv toner brukes fritt (kromatikk), men med basis i én eller flerer (også samtidige) modale skalaer.
  • Temaer vokser ofte ut av et par motiver. Samme motiv kan benyttes i flere satser for å skape forskjellige, kontrasterende temaer. På denne måten skapes et enhetlig materiale.
  • Formene er basert på klassiske forbilder. Men Bartok legger likevel etterhvert større vekt på symmetri.
  • Fantasifull og virtuos klangbehandling (orkestrering). Et stort register av nye og uttrykksfulle klanger.
  • Karakteristiske «natt-musikk»-aktige satser: Det spennes opp et mørkt og varmt klangteppe, oppå dette springer det frem mangefarvede gnister, lysblink og fragmenterte melodilinjer.
  • Perkussiv (slagverk-aktig) bruk av klaveret. Økende bruk av slagverkinstrumenter i det hele tatt.
  • "Primitivistiske" elementer forekommer i noen komposisjoner: Kraftfulle, bankende rytmer kombinert med krasse klanger og et begrenset melodisk omfang med mye gjentakelse av motiver.

Fra ca 1907-10 regner man at Bartok har funnet sin personlige stil. Deretter kan man dele inn Bartoks produksjon i tre perioder:

  1. 1907-1924
  2. 1926-1938
  3. 1938-1945

Skillet mellom de to siste periodene ikke er helt skarpt.

Fra 1926 blir B.s verker mer polyfone i stil, og samtidig enklere. Melodiens omfang blir mindre, intervallene trangere, stilen mer disiplinert og økonomisk, formene mer konsise. Symmetriske strukturer blir mer fremtredende, samtidig som man ser den neoklassiske interessen for klassiske formtyper (fuge, sonate, pasjon osv.) B. utvilker sin frie tolvtoneteknikk, med fortsatt basis i modalitet og sentraltoner.

Fra 1938 blir melodikken og harmonikken mer transparent, luftig, klangene blir noe mindre krasse. Formene blir noe friere i sin oppbygning, uttrykket blir mer avklaret.

Viktige komposisjoner:

  • Ridder Blåskjeggs borg (1911) (opera)
  • Allegro barbaro (1911) (klaver)
  • Strykekvartett nr 2 (1915-17) Spill utdrag:
  • Den mirakuløse mandarin (1919) (orkester)
  • Dansesuite (1923) (orkester)

  • Mikrokosmos (1926-39) (klaver)
  • Strykekvartett nr 3 (1927)
  • Strykekvartett nr 4 (1928)
  • Strykekvartett nr 5 (1936)
  • Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta (1936). Spill utdrag:
  • Sonate for to klaver og slagverk (1937)

  • Strykekvartett nr 6 (1939)
  • Konsert for orkester (1943). Spill utdrag:
Nå kan du forsøke deg på noen quizer om Béla Bartók og hans musikk!
Søk etter mer: