Impresjonismen

Fransk tradisjon: Musikk som klingende form, i kontrast til den romantiske (tyske) ideen om musikk som uttrykk.

Uttrykket "impresjonisme" stammer fra en kunstkritikers (negative) omtale av en fransk retning innen malerkunsten.

Impresjonisme i musikken kan defineres slik:

Claude Monet:
Impression: Soleil levant (1872)

Komposisjonen har trekk som er laget for å danne beskrivende inntrykk (impresjoner). Dette gjøres ved å fremkalle stemninger gjennom rike og varierte harmonier og klangfarger. Impresjonismen kan dermed sies å være en slags "programmusikk". Den forsøker riktignok ikke å fortelle en "historie", men heller å skape en atmosfære, en stemning.

Impresjonistiske komponister: Claude Debussy, Maurice Ravel.

Sentralt element i impresjonistisk musikk er: Farge. Farge dannes på flere måter:

Fantasifull og høyt utviklet bruk av klangfarge, f eks i instrumenteringen. Virkemidler som bl a: Sordinerte strykere, mye divisi, sordinerte messingblåsere, fløyte solo i nederste oktav, harpe, obo, engelsk horn, stort utvalg av slagverkinstrumenter som trommer, cymbaler, tam-tams (=gong), celesta, glockenspiel, xylofon mm.
Melodier som består av nokså korte motiver. Disse settes sammen i en slags mosaikk.
"Fargerike" skalaer preger melodikk og harmoni, f eks pentatone og heltone-skalaer, modale eller modal-aktige skalaer.
Rytmen kan ofte være vag, ubestemt, uten en tydelig puls. Det kan også være kompliserte underdelinger. Mye bruk av synkoper.
Fraser og formdeler kan være utydelige, utvisket.

Claude Debussy (1862-1918)

Det viktigste middel for fargelegging hos Debussy kan kanskje sies å være harmonikken:

Hver akkord har sin klanglige egenverdi. (Såkalt ikke-funksjonell harmonikk.)
Akkorder benyttes fritt, uavhengig av toneart. (Men det er likevel en klar følelse av tonalitet.)
Akkordenes struktur viskes ut pga en mengde små-figurer.
Utvidet bruk av septim- og none-akkorder. Hyppig bruk av kromatiske alterasjoner og tilføyde "fargetoner".
Parallell-akkordikk. Dvs at det benyttes en rekke like (eller nesten like) akkorder etter hverandre og med parallell bevegelse i alle stemmer.

Viktige komposisjoner:

Prélude à l'après-midi d'un faune (1892-94), orkester. Spill utdrag:
Pelléas et Mélisande (1902), opera
La Mer (1903-05), tre symfoniske skisser for orkester
Images for klaver (1903, 1905)
Préludes for klaver (1910-13)

Maurice Ravel (1875-1937)

Blant Ravels hovedverk finner vi stort sett balletter og klaververk. Spesielle trekk hos Ravel:

Mer orientert mot klassiske former, tydelig rytmikk (ofte danserytmer), klarere melodiske former (i forhold til Debussy).
Briljant orkestrator: Orkestrerte mange av sine egne og andres klaverstykker, mest kjent er Bilder fra en utstilling, opprinnelig et klaverstykke av Modest Mussorgskij.

Viktige komposisjoner:

Miroirs (1908), klaver
Daphnis et Chloë (1909-11), ballett
Ma mère l'oye (1910), ballett
La Valse (1919-20), ballett
Boléro (1928), orkester
Klaverkonsert i G-dur (1930-31)
Klaverkonsert for venstre hånd i D-dur (1930-31)

Nå kan du forsøke deg på noen quizer om impresjonismen.