Tekst:

Impresjonismen

Fransk tradisjon: Musikk som klingende form, i kontrast til den romantiske (tyske) ideen om musikk som uttrykk.

Uttrykket "impresjonisme" stammer fra en kunstkritikers (negative) omtale av en fransk retning innen malerkunsten.

Impresjonisme i musikken kan defineres slik:


Claude Monet:
Impression: Soleil levant (1872)

Komposisjonen har trekk som er laget for å danne beskrivende inntrykk (impresjoner). Dette gjøres ved å fremkalle stemninger gjennom rike og varierte harmonier og klangfarger. Impresjonismen kan dermed sies å være en slags "programmusikk". Den forsøker riktignok ikke å fortelle en "historie", men heller å skape en atmosfære, en stemning.

Impresjonistiske komponister: Claude Debussy, Maurice Ravel.

Sentralt element i impresjonistisk musikk er: Farge. Farge dannes på flere måter:

  • Fantasifull og høyt utviklet bruk av klangfarge, f eks i instrumenteringen. Virkemidler som bl a: Sordinerte strykere, mye divisi, sordinerte messingblåsere, fløyte solo i nederste oktav, harpe, obo, engelsk horn, stort utvalg av slagverkinstrumenter som trommer, cymbaler, tam-tams (=gong), celesta, glockenspiel, xylofon mm.
  • Melodier som består av nokså korte motiver. Disse settes sammen i en slags mosaikk.
  • "Fargerike" skalaer preger melodikk og harmoni, f eks pentatone og heltone-skalaer, modale eller modal-aktige skalaer.
  • Rytmen kan ofte være vag, ubestemt, uten en tydelig puls. Det kan også være kompliserte underdelinger. Mye bruk av synkoper.
  • Fraser og formdeler kan være utydelige, utvisket.

Claude Debussy (1862-1918)

Debussy

Det viktigste middel for fargelegging hos Debussy kan kanskje sies å være harmonikken:

  • Hver akkord har sin klanglige egenverdi. (Såkalt ikke-funksjonell harmonikk.)
  • Akkorder benyttes fritt, uavhengig av toneart. (Men det er likevel en klar følelse av tonalitet.)
  • Akkordenes struktur viskes ut pga en mengde små-figurer.
  • Utvidet bruk av septim- og none-akkorder. Hyppig bruk av kromatiske alterasjoner og tilføyde "fargetoner".
  • Parallell-akkordikk. Dvs at det benyttes en rekke like (eller nesten like) akkorder etter hverandre og med parallell bevegelse i alle stemmer.

Viktige komposisjoner:

  • Prélude à l'après-midi d'un faune (1892-94), orkester. Spill utdrag:
  • Pelléas et Mélisande (1902), opera
  • La Mer (1903-05), tre symfoniske skisser for orkester
  • Images for klaver (1903, 1905)
  • Préludes for klaver (1910-13)

Maurice Ravel (1875-1937)

Ravel

Blant Ravels hovedverk finner vi stort sett balletter og klaververk. Spesielle trekk hos Ravel:

  • Mer orientert mot klassiske former, tydelig rytmikk (ofte danserytmer), klarere melodiske former (i forhold til Debussy).
  • Briljant orkestrator: Orkestrerte mange av sine egne og andres klaverstykker, mest kjent er Bilder fra en utstilling, opprinnelig et klaverstykke av Modest Mussorgskij.

Viktige komposisjoner:

  • Miroirs (1908), klaver
  • Daphnis et Chloë (1909-11), ballett. Spill utdrag:
  • Ma mère l'oye (1910), ballett
  • La Valse (1919-20), ballett
  • Boléro (1928), orkester
  • Klaverkonsert i G-dur (1930-31)
  • Klaverkonsert for venstre hånd i D-dur (1930-31). Spill utdrag:
Nå kan du forsøke deg på noen quizer om impresjonismen.
Søk etter mer: