Tekst:

Ludvig van Beethoven (1770-1827)

Beethoven

Beethoven var født i Bonn, Tyskland, men virket i Wien fra 1792 hvor han til å begynne med studerte med Haydn. Beethoven var barn av en turbulent tid med store forandringer i samfunnet. Den franske revolusjonen med sine store omveltninger basert på opplysningstidens idealer var en del av bakteppet for Beethovens liv og virke som komponist. Musikalsk sett kan Beethoven regnes som en brobygger mellom klassisk og romantisk tid, mellom 1700-tallet og 1800-tallet. Beethoven var en av tidenes store opprører og nedbrytere i musikken. Han åpnet porten til en ny verden.

Generelle trekk

  • Musikken virker som et direkte uttrykk for personligheten, en form for selvutfoldelse
  • Et slags revolusjonært element, en fri, impulsiv, mystisk og demonisk energi. Fremfor alt, energi
  • Robust humor
  • Sart følsomhet
  • Alltid en musikalsk fantasi hvor den psykologiske følelsesskildringen utgjør hovedsaken
  • Brå og voldsomme kontraster i stemning og uttrykk. Dramatisk formoppbygging
  • Basis i klassiske former. Frigjør musikken fra disse, men tildels innenfor formene. Sprenger formene når det blir nødvendig. Alltid en organisk helhet
  • Modulasjoner, ofte brått og til fjerne tonearter
  • Rytme som musikalsk formskapende hovedelement
  • Stadig større vekt på finalesatsen. (pga organisk hele.)

Beethovens produksjon deles ofte inn i 3 perioder:

1) Tidlige periode - klassisk - frem til ca 1802

  • Basis i klassiske former som sonatesatsformen.
  • Sterkt påvirket av Haydn og Mozart.
  • Ny satstype: Scherzo erstatter Menuett. (Scherzoen er mer dynamisk, hurtigere.)
  • Nye teksturer og klanger. (F eks bruk av oktaver og "tykke" akkorder og teksturer i klaversats.)
  • Utvikling og gjennomføring av motiver. Gir liv til teksturene med kontrapunktikk. (Haydn som tydelig forbillede.)
  • B.s originalitet viser seg ikke så mye i de store formmessige trekk, men i detaljutformingen.
  • Orkestrering: Stadig mer fremtredende treblåsere.
  • Meget detaljert utforming av dynamiske nyanser, f eks slik:    
  • Øket vekt på coda-delen.
  • Verk: De 6 første strykekvartettene, de to første symfoniene, de første 10 klaversonatene.

2) Midtre periode - "heroisk" - ca 1802 - 1815

  • Musikken skal synliggjøre individets følelser, være et ekte uttrykk for personligheten og hans tid.
  • Idealene: Frihet, likhet og brorskap.
  • Mange komposisjoner uttrykker intense emosjoner. Det konfliktfylte og det heroiskle settes i sentrum.
  • Det følelelsesladde innholdet kombineres med formmessig dristighet og slående originalitet.
  • Stort format, lange formdeler, lange tidsspenn. (Eksempel: 3. Symfoni er 50 minutter lang!)
  • Konstant følelse av fremdrift er vanlig: Det ene temaet avløser det andre og musikken drives frem i stadig oppbygning fra det ene klimaks til det neste. Det hele skjer med en følelse av tvingende nødvendighet.
  • En stor mengde med kontrasterende materiale organiseres i et enhetlig og samlet hele.
  • Mange og varierte temaer, lange og komplekse gjennomføringer.
  • Utstrakt motivbruk. Temaer basert på motiver. Her et kjent eksempel:
    Se også en interaktiv analyse av 1. sats fra Symfoni nr 5.
  • Skillelinjene mellom de forskjellige formdelene viskes ut.
  • Beethoven leker med de klassiske symmetriske formene.
  • Verk: Symfoniene fra nr 3 t.o.m. nr 8, operaen Fidelio, klaverkonsert nr 4 og nr 5, fiolinkonserten, strykekvartetter op 59, 74 og 95, musikken til Egmont og Coriolan, 17 klaversonater.

3) Den sene perioden - romantisk - ca 1815 - 1827

  • Intellektuell dybde i verkene.
  • Formelle nyskapninger og et intenst, personlig uttrykk.
  • Ofte en mer meditativ karakter.
  • Tonespråket bli mer konsentrert og mer abstrakt.
  • Bare rester igjen av de klassiske former.
  • Ytterligheter møtes. (F eks det sublime og det groteske i Symfoni nr 9, det dypsindige og det tilsynelatende naive i de sene strykekvartetten.)
  • Variasjonsprinsippet blir sentralt. Variasjonsprinsippet skiller seg fra gjennomføringsprinsippet ved at det her er et helt tema som varieres og bearbeides, mens det tidligere var motivisk bearbeiding av tematiske deler, brokker.
  • Skillelinjene mellom formmessige deler viskes ut, også på det lokale plan. Dvs. mindre tydelig oppdeling i forsetning-ettersetning osv.
  • Musikken gir en følelse av rom - enormt, overveldende.
  • Bevegelsen stopper noen ganger helt opp.
  • Deler kan virke som nedskrevne improvisasjoner. Andre deler har preg av instrumentalt resitativ.
  • Økt bruk av kontrapunktikk.
  • Finner opp stadig nye klanger for å virkeliggjøre sine ideer.
  • Nyansenes og overgangenes kunst.
  • Verk: De siste 5 klaversonatene, Diabelli-variasjoner for klaver, Symfoni nr 9, Missa Solemnis, de siste 5 strykekvartettene og Grosse Fuge for strykekvartett.

Les mer om Beethovens stil og nyvinninger på Wikipedia!


Beethovens komposisjoner

Beethovens komposisjoner omfatter bl.a. 9 symfonier, 11 ouverturer, scenisk musikk til skuespill, en fiolinkonsert og 5 klaverkonserter, 16 strykekvartetter, 9 klavertrioer og annen kammermusikk, 10 fiolinsonater og 5 cellosonater, 32 klaversonater, flere variasjonsverk for piano, et oratorium, en opera og to messer, en del arier, sanger og ulike mindre verk.

Interaktiv analyse av 1. sats fra Symfoni nr 5 og quiz om samme sats.

Sammenliknet med Haydn og Mozart viser Beethoven en langt mindre produksjon (f.eks. 9 symfonier mot Haydns 107 og Mozarts over 60). Dette reflekterer  Beethovens ofte lange og vanskelige komposisjonsprosess - et tidkrevende arbeid med mange skisser, utkast og endringer underveis - hele tiden med streng selvkritikk.

Blant Beethovens viktigste verk regnes først og fremst de 9 symfoniene, klaversonater og variasjonsverk for klaver, klaverkonsertene, fiolinkonserten og strykekvartettene.

Forsøk deg gjerne på en quiz om Beethoven og en quiz om første sats av hans Symfoni nr 5!

Søk etter mer: