Tekst:

Joseph Haydn (1732-1809)

Haydn

Det er sagt om Haydn: "No music expresses high spirits more efficiently than Haydn's."
(Ingen musikk uttrykker det gode humør bedre enn Haydns!)

Haydn var skaperen av den klassiske instrumentalmusikk.

Haydns produksjon deles gjerne inn i tre perioder:

  1. Frem til ca 1770: Avhengighet av og oppgjør med den galante stil.
  2. Fra ca 1770 til ca 1790: Større subjektivt preg, Sturm-und-Drang. (Moll-symfonier, "før-romantiske" stemninger.)
  3. Etter 1790: Den modne utforming av klassisk stil. Folkelig og gemyttlig skrivemåte kombinert med teknisk mesterskap og formfullendelse.

Karakteristisk for Haydns musikk er det lyse, livsglade og elskverdige, det naturlige. Musikken hans har ofte preg av humor og overskudd, den kan være sprudlende og underholdende

Påvirkning fra østeriksk folkemusikk. (Eksempelvis har menuettene ofte karakter av Ländler, en vals-aktig østerriksk folkedans. Men ofte et folkelig tonefall også i andre satstyper.)

Haydn var den første suverene mester i gjennomføringens kunst. To stikkord som har med gjennomføring å gjøre:

Tematisk arbeide:
Ett eller flere temaer (eller deler av disse) kommer igjen i ulik sammenheng og i vekslende harmonisk drakt. Dermed kan en sterkt vekslende stemnings- og uttrykksskala gjengis. (En gjennomføringsdel får gjerne preg av energi, lek, kamp, konflikt, følelsesladde øyeblikk osv.)
Det symfoniske prinsipp:
Kunsten å utvikle en ide gjennom en mengde ulike forvandlinger.

Haydns tematiske ideer er gjerne så elementære og enkle at de tillater ubegrenset bruk. Ideene gjennomføres i en ubrutt flyt og uten noe overflødig materiale. Haydn kan ofte klare seg uten et kontrasterende sidetema pga den sterke symfoniske strukturen.

Normalt ligger hovedvekten på en enkelt stemme (gjerne øverste stemme), og de andre stemmene utgjør et "obligat akkompagnement". (Dette er et wienerklassisk stiltrekk som stabiliserer akkompagnementet og skiller perioden fra både barokk og førklassisk stil. De fleste spor av generalbass er nå forsvunnet.) Med "obligat akkompagnement" menes selvstendig fremtredende bi-stemmer.

Imitasjon, fugert sats og andre kontrapunktiske virkemidler fungerer i wienerklassisk stil som et rytmisk livgivende element. Satsen blir gjerne lett og gjennomskinnelig, ikke tung og komplisert som i barokken.

Orkestrering: I Haydns modne stil (3. periode) lar han alle instrumentgrupper i orkesteret på likeverdig måte ta del i det motiviske arbeidet. Dette representerer et nytt instrumenteringsprinsipp. Blåserne får mer solistisk fremtredende roller. Orkesterklangen blir mer brilliant, åpen.

Haydns wienerklassiske stil kjennetegnes av harmoni, likevekt og avveining:

  • Prinsipiell homofoni
  • Symmetrisk oppbygd melodikk (periodisk melodikk)
  • Harmonikk fast forankret i Tonika
  • Former bygget på prinsippet om symmetri og balanse, f. eks. sonatesats

Haydns komposisjoner

Haydn hadde en svært stor produksjon som omfatter bl.a. 107 symfonier ("Symfoniens far"), 75 strykekvartetter, en rekke ouverturer, konserter og trioer, 60 klaversonater, en del sanger, arier og kantater, enkelte messer og andre liturgiske verk, mellom 20 og 25 operaer og 4 oratorier.

Blant Haydns viktigste verk er hans symfonier og strykekvartetter. Dette både fordi Haydn fremfor alt var en instrumentalkomponist og fordi han her i størst grad eksperimenterer med og perfeksjonerer nye formtyper.

Klassisk symfoni

Haydn var pioner i det at han utviklet symfoni-formen. Denne er kjennetegnet ved

  • Stort anlagt orkesterstykke
  • Vanligvis 4 satser, slik:
  •     1.Hurtig – sonatesats – hovedtoneart
        2.Langsom – ABA-form, variasjonsform, sonatesats
          el.a. – beslektet toneart
        3.Menuett – ABA – hovedtoneart
        4.Hurtig – rondo, sonaterondo el.a. – hovedtoneart
  • Dette kalles derfor også for en syklisk form.

Hva er en gjennomføring?

  • En musikalsk idé presenteres i ny drakt, utsettes for forvandlinger!
  • Nytt uttrykk, ny toneart, dur/moll, nye harmoniseringer, nye instrumenter, andre stemmer
  • Dette skjer gjerne i en egen formdel, bl.a. i sonatesats-formen
  • Typisk for symfonier, strykekvartetter, sonater osv

Strykekvartettene

  • Kammermusikk - uten cembalo!
  • Haydn etablerer både besetningen og verktypen
  • De første kvartettene: Melodi med akkompagnement
  • Etter hvert: Større selvstendighet i stemmene – 4 nokså likeverdige partnere!
  • Stemmene utfyller hverandre

Rondo-form

  • Dukker opp i barokkens konserter
  • En tematisk del veksler med ulike mellomspill
    A - B - A - C - A - D - A
  • Vanlig i wienerklassisk stil: Sonaterondo = en blanding av rondo-form og sonatesats
  • Eks. på sonaterondo:
    A - B - A - C[=gjennomføring] - A - B - A)

Les mer om de vanlige formene i wienerklassisk stil og om sonatesats-formen.

Eksempel på sonatesats: Symfoni nr 94, 1. sats

Haydn var sentral i utviklingen av symfonien, av strykekvartetten og av sonatesats-formen. Denne formen finner vi i mange satser og satsdeler i sonater, symfonier, kammermusikk, ouverturer og operaer. Sonatesats-formen kjennetegnes ved visse formdeler og toneartsforhold. De tre hoveddelene er eksposisjon, gjennomføring og rekapitulasjon. I Eksposisjons-delen blir et musikalsk materiale presentert - i to ulike tonearter - ofte bestående av to ulike tematiske deler, en hovedtema-del og en sidetema-del. I mange tilfeller er det også en epilogtema-del. Gjennomføringsdelen består av tematisk arbeid basert på ett eller flere elementer (temaer eller motiver) fra eksposisjonen. Rekapitulasjonen består av hovedsaklig det samme materialet som ble vist i eksposisjonen, men nå i hovedtonearten eller varianter av denne tonearten.

Nedenfor er det en analyse av 1. sats fra Haydns Symfoni nr 94, 1. sats. I eksposisjonen er det et hovedtema i hovedtonearten, tonika (G-dur). Deretter følger sidetema og epilogtema i dominant-tonearten, her D-dur. I rekapitulasjonen kommer disse tre tematiske delene tilbake, men nå i tonika, G-dur, hovedtonearten. Legg også merke til hvordan gjennomføringsdelen modulerer (i vekslende tonearter), et vanlig trekk i en sonatesats. I denne satsen er det også en langsommere introduksjonsdel som kommer før hovedtemadelen, ikke så uvanlig hos Haydn.

Interaktiv analyse av Haydn: Symfoni nr 94, 1.sats

Nå kan du forsøke deg på en quiz om Haydn!

Søk etter mer: