Mannheimerskolen


Johann Stamitz
1717-1757

Med "Mannheimerskolen" menes komponister og en stil av orkestermusikk med tilknytning til byen Mannheim og hoffet der i andre halvdel av 1700-tallet. Denne stilen fikk stor innflytelse på utviklingen av orkestermusikk, spesielt for symfonien og for wienerklassiske komponister som Haydn, Mozart og indirekte dermed også Beethoven.

Orkesteret i Mannheim var i en periode tidens fremste - noe komponistene visste å utnytte. En av de mest sentrale her var Johann Stamitz som bl.a. skrev en rekke symfonier for orkesteret.

Det er her symfoniorkesteret får en besetning som blir mer eller mindre standard i en periode: Strykere, treblåsere (med oboene som de sentrale), horn og av og til trompeter. Instrumentgruppene utnyttes også slik at instrumentenes særpreg kommer tydelig fram.

Dynamiske virkemidler blir sentrale:

  •  Plutselige omslag fra sterkt til svakt og omvendt.
  •  Sforzando-effekt (fremheve brått en enkelttone/akkord).
  •  Orkestrale crescendo og diminuendo-virkninger.

Symfoniens struktur blir tydelig artikulert. Symfoniens standard med fire satser etableres, det blir vanlig med kontrasterende temaer i en sonatesatsform. Kontrasterende temaer og de nye dynamiske mulighetene danner grunnlaget for lengre og større satser. Symfonien får nå sitt gjennombrudd som selvstendig form og preges av dynamikk og ekspressivitet, ("Sturm und Drang"). Den musikalske utformingen får preg av en slags "psykologisk utformingsprosess".

Et eksempel er 1. sats fra Symfoni op 4 nr 6 i Ess-dur av Johann Stamitz, komponert for Mannheim-orkesteret mellom 1753 og 1756. Denne satsen viser eksempler på mange av de typiske trekkene ved mannheimer-stilen: Lange crescendi og diminuendi i orkesteret, virtuose passasjer, plutselige omslag fra sterkt til svakt, sforzando-akkorder, sonatesats-form med kontrasterende sidetema, gjennomføringsdel med tematisk bearbeiding og modulasjoner, sonatesatsens typiske toneartsforhold og noen viktige tematiske soloinnslag av blåseinstrumentene oboer og horn.

Generalbassen forsvinner mer eller mindre - harmoniene opprettholdes gjennom klanger i strykere og/eller blåsere.

Les mer om symfonien på 1700-tallet på en egen side.

Den viktige sonatesatsformen i denne perioden er det også en egen side om.

Nå kan du forsøke deg på et par quizer om Mannheimerskolen.