Wolfang Amadeus Mozart (1756-1791)

Som barn og ung hadde Mozart sin far, Leopold Mozart som sin lærer. En av Leopold Mozarts forbilder var Carl Philipp Emanuel Bach (sønn til Johann Sebastian Bach). Den unge Mozart fikk dermed sin første musikkutdannelse med vekt på idealer som.:
- Alle instrumenter bør forsøke å etterligne sangen som det naturlige.
- Musikkens oppgave er ikke bare å være vakker og forskjønne tilværelsen, men den skal være et sant uttrykk for følelser.

I perioden 1762-71 ble Mozart tatt med på en omfattende reisevirksomhet av sin far - til Paris, London og Italia. Viktige impulser fra disse stedene:

• Paris: Johann Schoberts lidenskapelige og kontrastrike musikk. Fra Paris fikk han også inntrykk fra opera comique.
Anekdote - sann eller usann?

Mozart døde 35 år gammel. I flg anekdoten ble han forgiftet, muligens av komponisten Antonio Salieri.
Vi vet:
1) Symptomene Mozart hadde da han døde er forenlig med sykdommer som var vanlige i samtiden. Dødsårsaken var høyst sannsynlig en kombinasjon av revmatisk feber og tilhørende streptokokk-infeksjon.
2) Mozart hadde hatt mange alvorlige sykdommer i løpet av sitt liv, bl.a. flere ganger tidligere revmatisk feber.
3) Mozart og Salieri hadde gjensidig respekt. To måneder før sin død tok han med Salieri på Tryllefløyten. Salieri applaudert og ropte bravo etter hvert eneste nummer.
4) Mozart har i flg hans enke en gang i sitt siste leveår sagt til henne at han trodde han kanskje var blitt forgiftet.
5) Salieri var i sine siste år dement, forvirret og alvorlig syk, institusjonalisert på et sykehus for psykisk syke. Det ryktes at han der hevdet at han hadde myrdet Mozart, men i sine mer våkne øyeblikk benektet han dette.
6) Anekdoten om Mozart og Salieri er brukt i et kort skuespill av Pushkin, som igjen har vært inspirasjon for den kjente filmen, Amadeus. I filmens fiksjonsunivers forteller den psykisk syke og lite troverdige Salieri om sine relasjoner med Mozart gjennom sitt liv.
7) Mozarts levninger ble ikke undersøkt, og de er ikke bevart.
:: Usann
- så godt som helt sikkert.
• London: Johann Christian Bach og italiensk opera-stil. Fri og varm sangbarhet.
• Italia: Mozart som barn kjente allerede en del italienske operaer fra besøk til Wien og London. Men reisen til Italia ga en bredere innsikt i eldre og nyere italiensk musikk, såvel som undervisning i kontrapunkt hos den svært respekterte komponist og komposisjonslærer Giovanni Battista Martini. Den italienske bel canto-stilen var sentral for Mozart, både i vokal- og instrumentalkomposisjoner.

I perioden 1769 - 1781 var Mozart ansatt som hoffmusiker hos erkebiskopen i Salzburg, avbrutt av noen reiser, bl.a. til Mannheim i Syd-Tyskland. I Mannheim stiftet han bekjentskap med tidens beste orkester. Den såkalte Mannheim-skolen var og er kjent også for sin bruk av dynamikk, bl.a. med lange og stor crescendi, og de i klassisk tid nye og sentrale former som symfoni og sonatesats.

De siste ti årene av sitt liv, i perioden 1782 - 1791 var Mozart freelance musiker i Wien - komponist, lærer og pianist. Det første og viktigste bekjentskapet han fikk i Wien var Joseph Haydn. Spesielt Haydns strykekvartetter påvirket Mozarts komposisjoner framover i stor grad og førte til større formmessig kompleksitet og mer gjennomarbeidete komposisjoner. Idéen om tematisk arbeid - gjennomføringsprinsippet - slik det frestår som sentralt hos Haydn, blir nå framtredende også hos Mozart.

Mozarts musikk har generelt sett utgangspunkt i tidens klassiske idealer og klassiske formtyper. Det er likevel en del spesielle kjennetegn:

• I sonatesatser: Ofte en dramatisk kontrast mellom de to temagruppene.
• I det hele tatt mange dramatiske kontraster i musikken, gjerne innen ett og samme tema.
• Vanligvis sangbare temaer, også i hurtige satser.
• Viktigheten av det harmoniske: Mozart kombinerer harmonisk sammenheng og enhet med dristige og uttrykksfulle modulasjoner.
• En sammensmelting av polyfoni og homofoni, slik at hver beholder sin egenart og likevel på organisk måte avløser hverandre. (Til forskjell fra det "klassiske kontrapunkt" vi finner hos Haydn.)

• Konsertformen, og spesielt klaverkonsertene inntar en sentral plass blant M.s komposisjoner. Konserten låner trekk fra den barokke konsert, 3 satser (hurtig-langsom-hurtig), 1. sats forener trekk fra barokkens ritornell-konsert-form med sonatesatsformen. Andre sats er en slags aria, tredje danseaktig, rondo eller sonate-rondo.
• Mozart utvikler klaverkonserten til en form med symfonisk tyngde og uttrykk. Spesielle trekk ved klaverkonsertene som er lett å legge merke til er også "girlandere", dvs passasjer, hurtige treklangsbrytninger og skalaer, gjerne i kombinasjon med hverandre. Mozart dyrket typisk nok også en sangbarhet i de langsomme satser som man ikke ville tro var mulig på pianoet på grunn av instrumentets egenart!
• Opera: Mozart hevet opera buffa-formen til et nytt nivå ved å gi rollefigurene en større dybde i personkarakteristikken enn noen hadde gjort tidligere. I tillegg lot han de sosiale spenninger mellom klassene bli intensivert, og han "lekte seg" med moralske temaer.
• Mozarts evne til psykologisk skildring kommer til sin rett ikke bare i solo-arier, men også i duetter, tersetter og større ensembler.
• Orkestreringen, spesielt bruken av blåsere får en sentral rolle i å beskrive personer og situasjoner.
• "I en opera må poesien være musikkens lydige datter." (Tilsynelatende i motsetning til f eks Gluck! Men Mozart mener nok med "musikk" her også dramaturgien og det sceniske livet, mens han med "poesi" kanskje mener den litterære utformingen som ordvalg osv.)

Mozarts komposisjoner

Mozarts komposisjoner omfatter mer enn 600 verk, bl.a. 22 operaer, 27 klaverkonserter, mer enn 50 symfonier, en stor mengde kammermusikk, bl.a. 23 strykekvartetter og 6 strykekvintetter, en klarinettkvintett, obokvartett, hornkvintett, fiolinsonater og andre duoer, trioer og kvartetter for ulike besetninger, serenader, messer og annen liturgisk musikk, konserter for soloinstrumenter som fiolin, horn, obo og fløyte, klaversonater og mye annet.

Noen eksempler:

Klaverkonsert nr 5 (1773), 1. sats, utdrag

Exsultate, jubilate (1773), motett, utdrag

Adagio for fiolin og orkester (1776), utdrag

Klaverkonsert nr 21 (1785), 1. sats, utdrag

Fra Figaros bryllup (1786) - Porgi, amor - arie, utdrag

Fra Don Giovanni (1787) - Non ti fidar - kvartett, utdrag

Symfoni nr 40 (1788), 1. sats, utdrag

Klarinettkvintett (1789), 2. sats, utdrag

Fra Requiem, Lacrimosa (1791)

Spill satsen i sammenheng med kommentarer underveis:

Forsøk nå en quiz om Mozart og en quiz om første sats av hans Symfoni nr 40!

Dette er en av Kristian Evensens musikksider
Copyright © 2008 Kristian Evensen