Tekst:

Noen begreper fra wienerklassisk periode

ALBERTI-BASS

Vanlig form for akkompagnementsfigurer i klavermusikk på 1700 og inn på 1800-tallet. Den er som regel skrevet for venstre hånd som harmonisk støtte for høyre hånds melodi. Alberti-bassen er utformet som gjentatte rytmefigurer med brutte akkorder, gjerne som 16-deler. Her er et eksempel:

Note med alberti-bass


OBLIGAT AKKOMPAGNEMENT

Satsteknikk i wienerklassisk stil der akkompagnementets utforming ikke er knyttet til standardiserte formler som f.eks. Alberti-bass, og som heller ikke har improvisatoriske elementer som generalbassen hadde. De ledsagende stemmene gis individuelle og karakteristiske former og danner en helhet sammen med hovedstemmen(e).

Denne formen utvikles særlig i strykekvartettene (f eks hos Haydn fra op 33 og utover), brukes etterhvert også i symfonier, klaversonater mm. (Særlig viktig hos Beethoven.)


KLASSISK KONTRAPUNKT

Klassisk kontrapunkt slik det arter seg bl a hos Haydn fra strykekvartettene op 33 skiller seg fra barokkens kontrapunkt ved at stemmene ikke er likeverdige og selvstendige, men at noen stemmer tydelig danner et akkompagnement og at en (eller flere) stemme(r) er tydelig ledende. Men det som er en akkompagnerende stemme kan helt umerkelig forvandle seg til hovedstemme uten at det er mulig å sette en nøyaktig grense for hvor dette skjer.



Søk etter mer: