Tekst:

Richard Wagner (1813-1883)


Richard Wagner
1813-1883

Wagner regnes som fullenderen av den tyske romantiske opera. Han skapte en ny musikalsk og dramatisk form: musikkdramaet. Det kan sies at Wagner bragte harmonikken til grensene for romantikkens oppløsning av den klassisk tonalitet. Han har hatt en enorm innflytelse på samtidens og ettertidens idéverden, ikke bare innen musikk, men også innenfor litteratur, drama, psykologi og politikk.

I sine teoretiske skrifter hevder han at musikkens funksjon skal være å tjene det dramatiske uttrykk. Idealet er tydeligvis en absolutt og organisk enhet av drama og musikk. Dette i motsetning til i konvensjonell opera, hvor sangen er dominerende, og librettoen ofte kan sies å danne en ramme for musikken.

Myte som materiale: Teater, filosofi

Wagner befant seg i den tyske, romantiske tradisjon når det gjaldt det tekstlige innholdet i operaene – hovedinteressen var her på det mytiske - men også det historiske - som materiale og utgangspunkt. Denne typen stoff gir mange muligheter for virkningsfullt teater, et hovedpoeng hos Wagner. Disse emnene gir også muligheter for en konsentrert, poetisk sammenfatning av filosofiske temaer, en annen hovedinteresse hos Wagner

Dramaets handling hos Wagner kan grovt sett sies å ha ett ytre og ett indre aspekt. Den sungne tekst klargjør de ytre hendelser, situasjoner, mens orkesterets musikalske vev beskriver, kommenterer og gir uttrykk for det indre, psykologiske drama.

Ledemotiv

Ledemotiv kan defineres som et kort, gjenkjennelig motiv som kan oppfattes som et musikalsk symbol, gjerne knyttet til en person, en idé, en følelse, en gjenstand eller en hendelse. Ledemotivene utvikles, gis ny betydning, kombineres og belyser hverandre. Ledemotivene formidler verkets grunnleggende emosjonelle innhold. Ledemotivene er hos Wagner samtidig byggestener i en symfonisk sats. Ledemotivene preger og preges av den dramatiske handlingen og de brukes ofte dynamisk, foranderlig. Ledemotivteknikken skaper på en effektiv måte musikalsk og dramatisk enhet i Wagners musikkdramaer.

Her er noen eksempler på ledemotiv fra Das Rheingold, første opera i serien på fire som danne Der Ring des Nibelungen, Nibelungens ring.

Les mer om ledemotiv hos Wagner i denne artikkelen: Leitmotifs in Der Ring des Nibelungen - an introduction

Uendelig melodi

Uendelig melodi er også et begrep som knyttes til Wagner. Dette har sammenheng med at han ofte komponerer meget lange musikalske spenn og gir oss en sammenhengende musikk med liten grad av inndeling i avsnitt. I hans komposisjoner kan det være lange partier uten eller med bare sjeldne kadenser. Periodeinndeling kan mangle helt. Frie, arioso-aktige vokallinjer istedet for balanserte fraser. En hel akt kan oppfattes som en sammenhengende uavbrutt musikalsk helhet. Wagner selv la vekt på at dette begrepet innebærer at musikken alltid skal være uttrykksfull, alltid ha musikalsk og emosjonelt innhold, at det ikke skal være noe "fyllstoff".

Harmonikk

Wagners harmonikk er preget av utstrakt bruk av spenningsakkorder. Han betoner forholdningenes uttrykkskraft, han utfordrer tonaliteten. Musikken preges av stadige modulasjoner og ofte ser vi at han utsetter Tonika. (Eksempel: Forspillet til Tristan, hvor Tonika-akkorden i grunnstilling ikke forekommer i de ca 10 minuttene forspillet varer!) Wagners musikk viser svært mye kromatikk og det forekommer lange avsnitt som ikke kan analyseres. Noen teoretikere har snakket om ”tonalitetens krise” i forbindelse med Wagners harmonikk.

Her er et eksempel fra Wagners "Tristan und Isolde" fra 1859:

Orkestrering og sang

Wagner var utvilsomt en av de fremste orkestratorer noensinne. Han utviklet symfoniorkesteret til å bli et meget stort og variert orkester. Han konstruerte og introduserte nye instrumenter, det mest kjente er wagner-tubaen.
Alle tenkelige og utenkelige instrumenter ble utnyttet solistisk. Wagner var en pionér i å utvikle orkestral fargelegging og instrumentale klangkombinasjoner - og han kunne utnytte det store orkesterapparatet helt og holdent kammermusikalsk der det var nødvendig.

Samtidig utviklet han sangteknikken for å kunne nå opp til de nye tekniske og tolkningsmessige krav hans verk kunne stille.

Også på akustikkens område var Wagner en pionér. Bl.a. for å oppnå optimal akustikk og best mulig balanse mellom sang og orkester bygget han sitt eget operahus i Bayreuth. Her er det en helt ny og unik scenisk konstruksjon hvor orkesteret skjules visuelt og dempes noe klanglig, mens sangstemmene samtidig legges inn i orkesterklangen på en egenartet og organisk måte.

Her er noen eksempler på Wagners bruk av nye og uvanlige solo-instrumenter og instrumentkombinasjoner:

Gesamtkunstwerk

Wagners arbeider påvirket all opera i ettertiden, spesielt idéen om Gesamtkunstwerk, det universelle eller det helhetlige kunstverk. Operaen blir her ideelt sett på som et drama av betydelig og meningsfullt innhold, hvor ord, musikk, iscenesettelse, synlig handling og rollefortolkning går sammen i et hele som er mer enn summen av delene.

Operahuset i Bayreuth ble også bygget med det visuelle i tankene. Nå skulle det være mørkt i salen og sitteplassene var ordnet i et amfi. Målet var at alle skulle se - og høre - best mulig, og all oppmerksomhet skulle rettes mot scenen og det som skjer der.

Påvirker ettertiden

Wagner var en av de mest innflytelsesrike komponister noensinne. Wagners musikk og hans teorier fikk avgjørende betydning, ikke bare for flere av hovedlinjene innenfor musikkens utvikling i ettertiden, men også for en lang rekke betydelige forfattere, diktere og billedkunstnere. Blant kjente personligheter som i en eller annen form eller grad har vært under innflytelse av Wagners verk er billdekunstnere som Gaugin, van Gogh, Cezanne og Kandinskij, forfattere som Mallarmé, Woolf, Mann, Strindberg og Joyce, komponister som Bruckner, Mahler, Tsjaikovskij, R. Strauss, Grieg og Schönberg, den klassiske filmmusikk med mange eksempler (Steiner, Korngold), filosofen Nietzsche og antropologen Lévi- Strauss.

Hovedverk, alle musikkdramatiske verk:

  • Der fliegende Holländer (1841)
  • Tannhaüser (1845)
  • Lohengrin (1848)
  • Der Ring des Nibelungen:
    • Das Rheingold (1854). Spill et par utdrag:
    • Die Walküre (1856)
    • Siegfried (1871)
    • Götterdämmerung (1874)
  • Tristan und Isolde (1859). Spill et utdrag:
  • Die Meistersinger von Nürnberg (1867)
  • Parsifal (1882). Spill et utdrag:

Nå kan du forsøke et par quizer om Wagner!

Søk etter mer: