Tekst:

Anton Bruckner (1824-1896)

Bruckner

Bruckner er mest kjent for sine 9 symfonier.

Her forenes også de motstridende kreftene fra klassisime og romantikk. Bruckner kombinerer mystisk, religiøs ekstase med klanglig prakt. Symfoniene preges av en alvorlig, meditativ stemning.

Påvirkninger fra Wagner:

  • den harmoniske klangverden
  • symfonienes enorme lengde
  • sekvensiell repetisjon av hele passasjer
  • orkesterets størrelse

Påvirkninger fra Beethoven, særlig hans niende symfoni:

  • den storslagne symfoniske form
  • bruk av tematisk kontrast
  • sitat av temaer fra tidligere satser

Påvirkninger fra sitt virke som organist:

  • instrumentgrupper blir bragt inn, satt opp mot hverandre og kombinert på en måte som likner registrering av stemmer på et orgel
  • det tematiske materialet blir utviklet ved å hope opp massive klangblokker, noe som også minner om orgelmusikk

Typiske Brucknerske trekk:

  • Symfoniene begynner gjerne med en tåkeaktig mumling, ut av dette vokser hovedtema.
  • Hovedtemaet har en slags elementær form: sterk betoning av tonikas hovedtreklang eller grunntone. Stort omfang, gjerne over en oktav.
  • En vanlig og lett gjenkjennelig rytme hos Bruckner er en slik veksling mellom to firedeler og en firedels triol. Liknende rytmeforløp dukker opp i mange av hans symfonier - dette eksempelet er fra hans Symfoni nr 4:
    Klikk på noten for å spille dette motivet
  • Siste sats åpner ofte på en liknende måte som første sats.
  • Hovedtemadelen etterfølges av en "sang-tema-gruppe" (Bruckners egen betegnelse), og denne igjen etterfølges av en epilogtema-del med koral-preg.
  • Både første og siste sats har gjerne tempobetegnelsen "Allegro" mm, men virker likevel langsomme pga den langsomme harmoniske pulsen og den langstrakte formen.
  • Den langsomme satsen er alvorlig, med en bredt anlagt sonatesatsform og med en utvidet coda.
  • Scherzoene har en Beethovensk energi, men melodi og rytme i Trio-delen viser slektskap med østerrikske folkesanger og -danser.
  • De katedralaktige proporsjoner og den monumentale karakter motsier på en måte både den klassiske klarhet og den romantiske apell.

Bruckner er ikke blant de komponister som har hatt størst innflytelse på ettertiden. Men han var svært viktig for Gustav Mahler som kalte Brukcner sin egen forløper. I Norge har Finn Mortensen studert Bruckner nøye og hentet inspirasjon til egne verk. Dette kommer tydelig til uttrykk i Symfoni nr 1 (1953).


Søk etter mer: