Tekst:

Skalaer og intervaller

Dur- og mollskalaene

Skalaer er bygget opp av trinn. Normalt er det to ulike typer trinn: Hele og halve trinn. Et helt trinn kan deles opp i to halve trinn.

Her ser du et helt og et halvt trinn spilt fra énstrøken c:


 

Her ser du et helt og et halvt trinn spilt fra énstrøken e:

 

Dur-skalaen har intervallstrukturen 2 hele og ½ trinn, 3 hele og ½ trinn. Her ser du durskalaen spilt fra énstrøken c til tostrøken c og ned igjen:

Fra C til D og fra D til E er det hele trinn. Legg merke til at det er en sort tangent mellom C og D og mellom D og E. Fra E til F er det et halvt trinn. Her er det ingen sort tangent imellom.

På samme måte ser du at det er hele trinn fra F til G, fra G til A og fra Atil H. Tilslutt er det et halvt trinn fra H til C.

Her ser du durskalaen spilt fra lille c til énstrøken c og ned igjen:

Oppsummering av dur-skalaen: C-D (helt), D-E (helt), E-f (halvt), F-G (helt), G-A (helt), A-H (helt), H-C (halvt). Dvs: 2 hele og ett halvt, 3 hele og ett halvt.

Ren moll-skala får vi ved å skrive opp dur-skalaen og senke 3dje, 6te og 7de trinn.

Ren moll-skalaen får da intervallstrukturen 1 helt og ½ trinn, 2 hele og ½ trinn, 2 hele trinn.

Her ser du ren moll-skalaen spilt fra énstrøken til tostrøken c og tilbake igjen:

Oppsummering av ren moll-skalaen: C-D (helt), D-Ess (halvt), Ess-f (helt), F-G (helt), G-Ass (halvt), Ass-B (helt), B-C (helt). Dvs: 1 helt og ett halvt, 2 hele og ett halvt, 2 hele.

Her ser du ren moll-skalaen spilt fra lille c til énstrøken c og ned igjen:

For dur-skalaen finnes det bare én intervallstruktur, mens moll-skalaen har flere varianter. I tillegg til ren moll-skalaen, finnes det melodisk moll. Melodisk moll er lik ren moll i nedadgående bevegelse, men i oppadgående bevegelse er den slik: 1 helt og ½ trinn, 4 hele og ½ trinn. Den første delen er altså lik den rene mollskalaen mens den siste delen er lik durskalaen!

Her er melodisk moll spilt både oppover og nedover i énstrøken oktav:

Og her er melodisk moll spilt oppover og nedover i lille oktav:


Intervaller i skalaen

Intervallene som dannes fra grunntonen og oppover i dur-skalaen er enten store eller rene:

  Intervall Toner fra c Trinn i skalaen Avstand
Prim C - C 1 - 1 Ingen
Stor sekund C - D 1 - 2 1 heltone
Stor ters C - E 1 - 3 2 hele toner
Ren kvart C - F 1 - 4 2 ½ tone
Ren kvint C - G 1 - 5 3 ½ tone
Stor sekst C - A 1 - 6 4 ½ tone
Stor septim C - H 1 - 7 5 ½ tone
Oktav C - C 1 - 8 6 hele toner

Legg merke til at en oktav er tolv forskjellige toner, dvs 12 halve toner = 6 hele toner. (Det er tolv forskjellige tangenter, 7 hvite og 5 sorte.) Studér alltid tegningen av piano-tangentene sammen med intervallstrukturen.

Intervallene som dannes fra grunntonen og oppover i ren moll-skalaen er slik:

 

  Intervall Toner fra c Trinn i skalaen Avstand
Prim C - C 1 - 1 Ingen
Stor sekund C - D 1 - 2 1 heltone
Liten ters C - Ess 1 - 3 1 ½ tone
Ren kvart C - F 1 - 4 2 ½ tone
Ren kvint C - G 1 - 5 3 ½ tone
Liten sekst C - Ass 1 - 6 4 toner
Liten septim C - Bb 1 - 7 5 toner
Oktav C - C 1 - 8 6 hele toner

Karakterforskjellen på dur og moll skyldes den ulike intervallstrukturen på skalaene. Legg spesielt merke til tersen: Stor ters i dur, liten ters i moll. Disse tersene kalles ofte for henholdsvis dur-ters og moll-ters.

Nå kan du gjerne også gå igjennom et læringsobjekt som handler om intervallene!

Deretter kan det passe å gå løs på én eller flere Quizer om dur og moll.



Intervaller fra andre toner

Intervaller som ikke begynner på grunntonen i skalaen er ikke alltid like lette å bestemme. Det vil på enkelte trinn dukke opp intervaller som ikke er hverken rene, store eller små. Dette er intervaller som kalles forstørret eller forminsket. For å bestemme disse må man også ta hensyn til notebildet og ikke bare hvordan de klinger.

Intervaller får alltid sitt navn etter hvordan de ser ut på notesystemet! Det er med andre ord bare å telle antall notelinjer og mellomrom mellom notene for å finne om det er prim, sekund, ters osv. Eventuelle fortegn vil bare modifisere intervallets navn (stor/liten/forstørret/forminsket). Da må vi se på antall trinn i intervallet, og det kan vi finne ut ved hjelp av tegningen over tangentene eller de to tabellene ovenfor her.

Kvarter og kvinter er normalt rene. Kvarter kan også ofte være forstørret, kvinter kan være forminsket. Sjekk avstanden: Forstørret kvart er 3 hele toner, det samme er forminsket kvint. Utseendet på papiret bestemmer om det er den ene eller den andre.

 

  Intervall Toner Trinn i skalaen Avstand
Forminsket kvint D - Ab 2 - 6 (moll) 3 hele toner
Forstørret kvart F - H 4 - 7 (dur) 3 hele toner

 

Det første intervallet finnes slik: Tell fra D til Ass: D=1, E=2, F=3, G=4, Ass=5. Altså må dette være en kvint. Sjekk så størrelsen på intervallet ved å telle trinn: D-E (helt), E-F (halvt), F-G (helt), G-Ass (halvt): til sammen 3 hele trinn. Men vi vet at en ren kvint er 3 og ½ trinn, her er intervallet ½ trinn "for lite", da må det være en forminsket kvint. Bekreft selv på tilsvarende måte at det andre intervallet er en forstørret kvart.

Spiller eller synger du disse to intervallene, så vil du oppleve at de klinger likt. Intervallavstanden er jo den samme!



Tonearter og fortegn

Husketips for å finne tonearten etter faste fortegn i durtonearter:

  • Krysstonearter: Siste kryss er ledetonen. (7de trinn)
  • B-tonearter: Nest siste b er grunntonen.

Finn tonearten for denne dur-tonearten:

Siste krysset er Ciss. Hvis Ciss er ledetonen, 7de trinn, så blir grunntonen, 8de trinn, D. Tonearten er altså D-dur.

Finn tonearten for denne dur-tonearten:

Nest siste b er Ess. Tonearten er Ess-dur

For å finne tonearten etter faste fortegn i molltonearter

  • Finn først dur-tonearten med de samme fortegnene (denne kalles parallelltonearten). Moll-tonearten har sin grunntone en liten ters under dur-tonearten.

Finn tonearten for denne moll-tonearten:

Siste kryss er Fiss, ledetonen til G. En liten ters ned fra G er E. Tonearten er altså E-moll.

Finn tonearten for denne moll-tonearten:

Nest siste b er Bb. En liten ters ned fra Bb er G. Tonearten er G-moll.


Nå kan du lese mer om toneartene og kvintsirkelen, om du vil.

Nå kan du også gå løs på én eller flere quizer om toneartene.

Søk etter mer: