Modernisme

Modernisme – Postmodernisme

Modernisme | Avantgarde | Postmodernisme | Eklektisme

Det er skrevet mye litteratur omkring musikken i det 20de århundre. Mye av denne litteraturen kretser omkring begrepene "modernisme", "avantgarde" og nå også "postmodernisme". Men merkelig nok er disse begrepene sjelden definert eller forklart. Ordet "modernisme" eller "modernistisk musikk", f eks, er ikke definert i det ellers så nøyaktige Cappelens musikkleksikon. Heller ikke i Michael Halls glimrende "Leaving Home", eller i eldre og tilsvarende bøker av de Leeuw, Mitchell eller Griffiths er dette begrepet definert.

Dette er et upresist begrep som brukes på ulike måter i ulike sammenhenger. Noen vanlige definisjoner:

All musikk fra 1900-tallet - uavhengig av stil, teknikk og komponist.
Musikken av de dominerende komponistene fra 1910 til 1960. (Schönberg, Bartòk, Varèse, Stravinskij m fl)
Den 2dre wienerskole og deretter de serielle komponistene på 1950-tallet. Her kan man da begrense dette stilbegrepet til en tidsperiode, ca 1913- 1960.
Musikk med visse bestemte nyskapende trekk, eksempelvis tolvtoneteknikk, serialisme, tilfeldighetsmusikk og elektroakustisk musikk.
Musikk med et nytt tonespråk og som skal kunne uttrykke noe om ens egen samtid.
Musikk som på en eller annen måte avviker fra det tilvante formspråk og viser en tendens til revisjon av overleveringen (Jan Maegaard).

Bartòk
- Nokså modernistiske verk: Den mirakuløse mandarin, Strykekvartett nr 4
- Mindre modernistisk verk: Konsert for orkester

Stravinskij
- Nokså modernistiske: Vårofferet, Threni, Requiem Canticles
- Mindre modernistiske: Pulcinella, Symfoni i C

Sjostakovitsj
- Nokså modernistisk: Symfoni nr 4
- Mindre modernistisk: Symfoni nr 5

Schönberg
- Nokså modernistiske: Pierrot Lunaire, Erwartung
- Mindre modernistiske: Verklärte Nacht, Gurre-lieder

Modernismebegrepet brukt som betegnelse på stilretning(er) vil i mange tilfeller, men som vi ser, ikke alltid, stå i motsetning til stilistiske begreper som neoklassisisme, neo-romantikk og eklektisme.

Det kan også være grunn til å se litt på bruken av ordet "modernistisk" - som jo henger sammen med modernisme-begrepet. Man omtaler gjerne enkeltverk som mer eller mindre "modernistiske" - dette kan da, i den første halvdelen av vårt århundre dreie seg om i hvilken grad stykket har radikale eller nyskapende trekk. Etter 1960-tallet brukes ordet heller i den forstand at det dreier seg om i hvilken grad man benytter uttryksmidler og formspråk som knytter seg til modernismen frem til 1960-tallet - uten at disse virkemidlene lenger fremstår som nye eller nyskapende.

Avantgarde

Direkte oversatt: Fortropp. Dette begrepet benyttes vanligvis om eksperimenterende komponister som gjerne står i opposisjon til tradisjonelle uttrykksformer og tradisjonelle musikalske idéer og som er fanebærere for ideer som er nye i samtiden. Andre uttrykker det slik: «Avant-garde-komponistene har sett fremover og ledet veien mot mål som kan synes fjerne og uklare.» (R. Smith Brindle)

Begrepene "modernistisk musikk", "avantgarde-musikk" og "ny musikk" brukes til en viss grad om hverandre. Vi har også begrepet "samtidsmusikk", som sammen med "ny musikk" egentlig betegner all konsertrettet eller "klassisk" musikk som er komponert nokså nylig - uavhengig av stilart, uttrykksmidler eller idébakgrunn.

Postmodernisme

Dette ordet benyttes i likhet med "modernisme" på noe ulikt vis.

Brukes av og til om musikk fra 1970-tallet og frem til i dag. På denne måten kan dette begrepet knytte seg til definisjon (2) ovenfor.
Brukes om musikk som ikke lenger knytter seg til de konvensjonene som hefter ved den musikken som tradisjonelt regnes som modernistisk etter definisjon (3) ovenfor. Dette dreier seg da ofte om musikk som ikke holder seg til de "nyskapende" teknikker, men som gjerne trekker inn elementer fra historisk musikk (eksempelvis romantikk, renessanse), musikk fra andre kulturer (India, Afrika) eller fra andre genre i samtiden (rock, jazz).
Brukes om musikk som inneholder stilblanding og/eller sitater fra annen eller tidligere musikk. Komponisten kan her fritt utnytte et hvilket som helst musikalsk materiale fra fortid eller samtid.
Enkelte føyer etter punkt (3) til at det postmoderne i musikken innebærer en form for gjenoppretting av det enkle, tradisjonell og harmonisk vakre.
Andre vil heller si at et postmodernistisk trekk i musikken fra 1970-tallet og frem til i dag er at komponistene nå vil forsone seg med historien og ikke lenger gå til de ytterligheter som man gjorde på 1950-tallet.

Komposisjoner med postmodernistiske trekk:

Philip Glass: Akhnaten
Arvo Pärt: Johannes-pasjonen
Pierre Boulez: ...explosante, fixe...
Olav Anton Thommessen: Makrofantasi

"Postmodernisme" er i enda mindre grad enn modernismen noen stilretning - man taler gjerne heller om postmodernistiske trekk hos ulike komponister og i ulike verk.

Eklektisme

Et mye brukt begrep som ofte brukes om deler av de "postmodernistiske" ytringer. Det sentrale her er at komponisten føler seg fri til å benytte ulike stilarter, ulike kilder og forbilder og ulikt musikalsk materiale i samme komposisjon. Eksempelvis kan man blande stiltrekk fra rock, indisk musikk, romantisk opera og ulike retninger fra vårt århundres konsertmusikk, bl a minimalisme, i samme verk (Philip Glass: Akhnaten).

Typisk for den eklektiske komponist er at han/hun ikke føler seg bundet av eller forpliktet på en ideologi, komposisjonsteknisk, stilistisk eller på annen måte - og dermed på fritt grunnlag kan trekke inn musikalske elementer fra hvor det måtte være i historie eller samtid.