Musikk og lyd 3 - å stemme lydbildet

I nyere film er som oftest både lyd og musikk meget viktig. Vi har sett noen eksempler på at det kan det være et kreativt ønske å få til en forbindelse mellom disse. En relativt enkel måte å gjøre dette på er å ta hensyn til at ulike lyder i film kan ha en mer eller mindre tonal karakter. Da finnes det måter å bearbeide denne lyden på slik at tonaliteten i lydbildet står i et planlagt forhold til tonaliteten i den ikke-diegeitske musikken. En slik måte er å stemme den diegetiske lyden slik at den passer overens med musikken.

Et tidlig eksempel på dette har vi i The Godfather: Part 2 (1974). I en sekvens i filmen ser vi to menn legge ut på en fisketur med en liten båt med påhengsmotor. I dette tilfellet er det påhengsmotorens lyd som er stemt for å passe til den komponerte musikken. Lyd-design er igjen ved Walter Murch - opphavsmann til idéen om å stemme lydbildet til musikken. Lyden er altså endret elektronisk etter opptaket slik at den tonen vi hører i påhengsmotoren står i et tonalt forhold til den ikke-diegetiske musikken. Musikken er komponert av Nino Rota.

The Godfather 2 - Fisketuren

Walter Murch videreførte dette prinsippet i The English Patient (1996). Her er en bit fra åpningen av filmen. Vi hører til å begynne med orkestral, melodisk musikk komponert av fransk-libanesiske Gabriel Yared. Etterhvert får orkestreringen en ekstra tydelig bass i sitt klangbilde. Etter noen sekunder oppfatter vi at dette ikke er en del av musikken, det er motordur fra et fly som vi først bare så skyggen av nede på ørkensanden. Flyduren er stemt til musikken på elegant vis.

The English Patient - åpningen

Motorer har ofte en mer eller mindre jevn dur som lett kan oppfattes som en tonalitet. Antakelig er dette grunnen til at nettopp motordur ofte har blitt stemt til musikken i filmer. Enda et eksempel på dette finner vi i filmen The Bourne Identity (2002). I en berømt sekvens midtveis i filmen ser vi en biljakt i Paris’ gater. De to hovedpersonen jages rundt i en liten Morris Mini. Her er musikken en tekno/elektronika-låt av Paul Oakenfold. Ikke bare motordur, men også en rekke andre lyder fra biler, sirener, kollisjoner, mopeder mm er stemt for å passe til tonaliteten i musikken.

The Bourne Identity - Biljakten

I denne sekvensen er både musikkvalget og bruken av stemte lyder også gjort for å gjøre bilen mer “virkningsfull” auditivt – en slik liten bil lager jo egentlig ikke så imponerende lyder i virkelighetens verden. Liknende måter å tenke lyd i film på skal vi komme tilbake til i mer detalj senere her på filmmusikksidene.

Også i åpningssekvensen av samme film kan vi finne stemte lyder, om enn ikke med like opplagt effekt. Handlingen foregår etterhvert ombord i en fiskerbåt i noe dårlig vær med litt vind og noen tordenbrak og mange ulike lyder fra båten. En del av disse lydene er antakelig stemt for å passe inn i orkestermusikkens toneart. Her kan vi også legge merke til den melankolske fagott-melodien som dominerer den ikke-diegetiske musikken. Dette kan oppfattes som ledemotivet for Jason Bourne, et motiv som vil gå igjen ikke bare i denne filmen men i de etterfølgende filmene med samme hovedperson. Musikken her er komponert av engelske John Powell, og han demonstrerer at ledemotivprinsippet slik det ble perfeksjonert av Wagner midt på 1800-tallet og slik vi har sett det har blitt benyttet i film i ulike historiske perioder, fortsatt lever i beste velgående, også i action-thriller-filmer.

The Bourne Identity - åpningen

I neste tema skal vi se hvordan lyd og musikk kan tilpasses hverandre på andre måter i tillegg til stemming av tonalitet.