Gorbmans prinsipper i 'Tatt av vinden'

Filmen Gone with the Wind (1939) har musikk av Max Steiner og er et velkjent eksempel på klassisk filmmusikk.

Vi skal se på to korte utdrag og noen virkemidler som Steiner benytter her.

Tatt av vinden - utdrag 1

Filmens sentrale ledemotiv legger man fint merke til når det introduseres ved ca 2m35s i dette utsnittet og litt utover. I tråd med dialogen symboliserer dette motivet Tara, eiendommen til O’Hara-familien. Ledemotivbruken bidrar som vanlig til å skape enhet i filmen siden ledemotivet dukker opp på ulike steder i dette fire timer lange dramaet.

Sentrale virkemidler i tråd med Gorbmans teori: Musikken binder innstillinger, scener og sekvenser sammen – den skaper kontinuitet. Eksempel: etter 10 sekunder skifter kamerainnstillingen i noe som er en sammenhengende sekvens. Musikken fortsetter over skiftet med uendret uttrykk og tempo. Et annet: farens ridesekvens skifter innstilling ved ca 30 sek, umerkelig siden musikken binder det hele sammen.

Men det er også eksempler på at musikken angir formmessig inndeling – musikken endrer karakter når en innholdsmessig ny sekvens starter. Eksempler på dette er når vi først ser faren komme ridende etter ca 17 sekunder, og senere, i det en sekvens inne i huset begynner ved ca 3m15s. Fortellermessige vink!

Et eksempel på at bildeforløpet bestemmer musikkens karakter, tempo, rytme og uttrykk er igjen når faren kommer ridende og fram til han stiger av hesten. Under rideturen understreker musikken rittets tempo og rytme og i det rytter og hest stanser roer musikken seg ned. Det er til og med et snev av mickey-mousing: To ganger når hesten springer over et gjerde lar Steiner harpen spille en hurtig glissando opp og ned, helt synkront med hestens flukt gjennom lufta. Her er hovedprinsippet uhørlighet, men med et innslag av fortellermessige vink.

Det er tilfeller hvor musikken angir synsvinkel – vi forstår i samtalen mellom Scarlett og hennes far at det hennes synsvinkel vi skal se denne fra – det er det musikken som angir. Igjen er dette et eksempel på fortellermessige vink.

Tatt av vinden - utdrag 2

I neste utdrag ser vi at Scarlet langt ute i filmen kommer tilbake til sin nå utbrente og forlatte eindom. Hun er utsultet og utslitt. Her trer ettehvert musikken kraftig fram etter hennes få ord. Musikken blir svært hørbar og dominerer sammen med det uttrykksfulle scenebildet. Her får musikken så sterk funksjon av å formidle følelse at prinsippet om uhørlighet fravikes. Dette er stadig fint i tråd med Gorbmans teori: prinsipp nummer 7.

Det er vel verdt å følge med på store deler av denne filmen i lys av Gorbmans teori.